Seisommeren er her!

På vinteren er det torsk som gjelder. Men sommerens ultimate festmåltid for fiskeelskere består av nytrukket sei med en herlig, hvit lever som vaskes, renses, plukkes i biter og kokes i lettsaltet vann tilsatt pepper, løk og eddik. Bare tanken på sommersei får munnen til å fylles med vann for mange. Men først må den fanges! Seifisket er spennende fordi fisken er så sterk og sprek, men det er også dramatisk fordi stimfisken kan gi storfangst. Seien er lunefull, og biter ikke alltid på agnet. Men når den bestemmer seg for å bite, gjelder det å gripe øyeblikket! Ingen vet når den ombestemmer seg igjen, og plutselig kan den være borte. Seien kan fort komme opp i 6-8 kilo, og kalles da storsei. Men den mest populære størrelsen for stangfiske er 2-3 kilo, eller stabbsei som noen kaller den. Denne fisken er som regel mellom 3 og 4 år. Om du kommer bort i betegnelsene notsei, klubbsei, eller kravelsei, er det bare andre navn på den samme seistørrelsen. Rett redskap er viktig Det aller vanligste redskapet å ta med seg på seifiske, er dorg. Dette lange snøret med kroker trekkes etter båten, og skaper gjerne morsomme øyeblikk når det skal dras opp – gjerne med 6-8 glatte seier sprellende fast. Ikke like festlig er det når krokene fester seg i fingre og klær eller når snøret knyter seg i de mest fantastisk vanskelige flokene. Heldigvis er det ikke umulig å bruke enklere redskaper. Fra begynnelsen av 1900-tallet fortelles det om to brødre i Finnmark, med ett fiskesnøre hver, som i løpet av en sommer dro opp hele 40.000 kilo sei hver fra fjorden. Lettere er det nok å bruke not – synkenot og snurpenot – om man vil ha de helt store fangstene. Føling i fjæra Når så fisken endelig er i båten, er noe av det beste man kan gjøre å ro til land og nyte den ferske seien. Fiskehjerter har aldri vært hyppig representert på norske middagsfat, men seihjerter ble i gamle dager tredd på en streng og kokt sammen med resten av fisken. Fra primitive folkeslag vet vi at man fra de eldste tider har trodd at ved å spise et dyrs hjerte, kan man overta dets egenskaper. Og seiens krigerhjerte og store mot er det saktens god grunn til å tilegne seg. Når man ser seg fornøyd med dagens – eller nattas – fangst, er det mange som ikke klarer å vente til de kommer hjem med å spise herligheten. Aller helst skal den kokes i fjæra! Å koke seien i sjøvann, gjerne med nypoteter og flatbrød, er en stor opplevelse i seg selv. Utlendinger reagerer gjerne på at nordmenn koker fisken, i andre land er det ofte langt mer vanlig å grille eller steke fisk. Likevel, de største feinschmeckerne insisterer på å koke seien for å nyte den deilige smaken. I kokt tilstand skal det nemlig godt gjøres å forkle den gode fiskesmaken med krydder og oljer. Fisk kokt i lettsaltet vann smaker bare seg selv – og er seg selv nok. På sommeren har seien en ren, hvit og delikat lever som gjør et seimåltid i fjæra til en stor kulinarisk opplevelse. Og om man i tillegg kan nyte midnattssol, majestetiske fjell og yrende fugleliv, burde seisommeren være komplett.