Ser muligheter for helårlig tareproduksjon i Troms

Øyvind Sjøthun Røen

Tare og dyrking av markoalger har av forskere blitt proklamert som en av de store vekstnæringene i Norge. Likevel er taredyrking fremdeles ganske nytt og det er fremdeles en del ubesvarte spørsmål knyttet til produksjonen.

Norges kyst egner seg imidlertid godt til å dyrke tare, og i tillegg har man i Norge en sterk akvakulturkompetanse.

Sanne Matsson ved Akvaplan Niva har forsket på taredyrking ved ytre lokaliteter i havgapet, indre lokaliteter i fjorder og lokaliteter som ligger mellom disse ytterpunktene i Troms. Hun sier groe er det største problemet for dyrkingen av tare.

- Tare vokser veldig godt frem til et punkt, frem til taren blir dekket av begroing. Begroing som for eksempel mosdyr forhindrer fotosyntese og opptak av næringsstoffer.

- Med forsøkene våre ser vi at det er stor forskjell på vekst og begroing. Det gjelder å finne lokaliteter som har litt mindre begroing, sier hun.

Vi har i år bevist at det er mulig å dyrke tare av god kvalitet hele året så lenge det er sollys (vi har jo mørketid i Troms) på indre lokaliteter

Helårlig produksjon

En helårlig og volummessig stor nok produksjon er nøkkelfaktorer for industriell produksjon av tare til bioenergi. Ifølge Matsson er det mulig å dyrke tare av god kvalitet hele året så lenge det er sollys på indre lokaliteter i Troms.

- Vi ser ganske store forskjell mellom lokalitetene når det gjelder begroing/epifyttpåslag og biomasse-vekst. Forskjellene i biomasse-vekst blir utjevnet i og med forlenget vekstsesong.

- Finner man en lokalitet som er godt egnet, er det mulig å drive helårlig produksjon av makroalger.

- Det vi har sett av resultater til nå i Lysefjorden, hvor vi høster ut i mai og i Trondheim, hvor vi høster ut i juni, tilsier det fra starten av august og frem til man høster at det er mulig å drive produksjon. Jeg tror det finnes muligheter som vi må se på, konstaterer hun.