– Ser om fisken har det bra
I avisspaltene og på sosiale medier pågår det en svært opphetet debatt om norsk oppdrett. Laksefiskerne er rasende fordi havbrukerne fremdeles ikke greier å holde styr på alle husdyrene sine. De mener lukkede anlegg er den eneste holdbare løsningen hvis man skal greie å stoppe rømming og spredning av lus, skriver Jens Marius Sæther i Dagsavisen.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
– Jeg synes også det er vanskelig å forstå en fisk. Men jeg er veldig god på fisk. Jeg ser om den har det bra. Jeg leser atferden. Har ikke fisken det bra, blir det ingen forretning. Det er en klar sammenheng, sier Ola Braanaas fra Firda Seafood til Dagsavisen.
Braanaas mener han driver med noe av det viktigste et menneske kan gjøre: Produsere mat til verdens befolkning. Det lærte han av sine foreldre. Og det står han for i dag. Braanaas synes det er vanskelig å snakke om følelser – fiskens følelser.
– Følelser er så abstrakt. Smerte er konkret. Når jeg holder en laks eller yngel i hånda, så står jeg ikke i timevis og reflekterer over det livet, jeg gjør ikke det. Men vi har en større forpliktelse overfor dyrene som vi holder i fangenskap.
– Et kyllingliv tar slutt etter tre uker. En laks må mates i to til tre år før den er slakteklar. Det er vår herre som bestemmer hvor raskt den vokser.
Oppdretteren mener det er et naturlig hierarki på kloden, der menneskene står på toppen av næringskjeden.
– Vi bruker naturen, vi høster av naturen. Det har vi alltid gjort. Vi er både planteetere og kjøttetere. Det er bare å se på tennene. Vi er som grisen, vi spiser alt.
Braanaas tror ikke laksen har det fælt før den avlives.
– All håndtering av fisk medfører stress. Men jeg tror ikke en fisk eller kylling reflekterer så mye over hva som skal skje. Mest mulig fred og ro er bra for fisken i alle livets faser.