Ser på sammenhengen mellom groe og AGD

Øyvind Sjøthun Røen

Gjellehelse er et viktig tema i norsk lakseoppdrett. Det er økende bekymring for at eksponering av laks for nesledyr-begroing, som for eksempel hydroider, kan føre til gjelleskader. Hovedmålet for prosjektet «Sting» er å bruke felt- og laboratoriestudier for å undersøke risikoen knyttet til begroingshåndtering i norsk lakseoppdrett, med hensyn til fiskehelse og biosikkerhet. Prosjektet ledes av Nina Blöcher ved Sintef Fiskeri og Havbruk. Hun mener prosjektet kan gi nyttige svar for oppdretterne som plages med amøbegjellesykdommen på Vestlandet.

- I Norge bruker man vanligvis høytrykkspyling til vasking av nøter. Det innebærer at alt materialet som spyles av nøtene fordeles i vannet rundt anlegget. Da har fisken kontakt med materialet. I groen på nøtene kan det finnes hydroider (dyr fra samme familie som maneter), som har nesleceller. Disse kan irritere gjellene til fisken, noe som har blitt vist gjennom lukkede forsøk i Irland.

- Vi tenker at vasking av notvegg med hydroider på kan føre til irriterte gjeller hos fisken. Dette kan også utløse gjellesykdommer. Det er mistanke om at neslecellene som irriterer gjellene kan fremme en infeksjon med for eksempel amøbegjellesykdommen (AGD).

- Hvis man har gjeller som allerede er svake eller irriterte, kan det være lettere å få en infeksjon med AGD, sier Blöcher og understreker at teoriene deres enda ikke er bevist.

Skal studere spredning

Begroingskontroll i norsk lakseoppdrett innbefatter regelmessig vasking av oppdrettsnøter. Under prosessen kan hvert enkelt anlegg slippe ut flere titalls tonn begroingsmateriale til omgivelsene hvert år, som kan bestå av organismer, fragmenter, larver og potensielt patogener. - Innvirkningen slike utslipp kan ha på laksen er lite kjent. Samtidig mangler også kunnskap om spredning og sedimentering av notvaskingsavfall, og dette sin evne til å fremme transport av sykdomspatogener, forteller hun. I prosjektet skal Blöcher også undersøke hvordan groen sprer seg fra merd til merd, men også fra anlegg til anlegg. - Vi skal se på hvor stor synkehastigheten til materialet kan være. På den måten kan man få et helhetlig bilde av hvor stor risiko spylingene av nøtene utgjør. Kanskje er det ikke bare en risiko for fisken i den ene merden, men også for fisken i neste merd.

- Vi skal forsøke å lage en modell som viser hvor stor spredningen kan være ved utslipp under vasking. Også med tanke på at det kan være patogener i begroingen, som kanskje også kan spre seg til neste anlegg. Vi skal lage en modell som skal resultere i en risikoanalyse. Blöcher understreker at de ikke skal gjøre direkte forsøk med amøber, men hun tror resultatene lett kan overføres til å gi relevante svar om amøbegjellesykdommen. - Det finnes allerede data som viser at amøbene kan knyttes til hydroider, så det er veldig sannsynlig at de er knyttet til hverandre.

Saken fortsetter under bildet

Suger groen vekk

I tillegg er Sintef forskningspartner i et industriprosjekt i Maroff/havbruk-programmet. Her skal Sintef sammen med prosjekteier, Brynsløkken AS og andre industripartnere se på hvilke teknologier som gir den beste, og mest miljøvennlige rengjøringen av nøtene. Prosjektet, «Notvask» har oppstart i april 2015. - I Australia har man utviklet en ny type vaskesystem om bruker sugeteknologi. Her suger man opp materiale fra notveggen når man vasker. Det betyr man har mye mindre utslipp i vannet.

- Det vil være interessant dersom man kan sammenlikne AGD-status i ulike anlegg som bruker ulike former for vasking, forteller Blöcher. Prosjekteier, Brynsløkken AS ønsker å utvikle nye impregneringer, samt rengjøringsteknologier og vaskestrategier, sammen med et konsortium. Hovedfokus for innovasjonsarbeidet er evaluering og utvikling av fire alternative rengjøringskonsepter. Blöcher er svært glad for at det nå gis mer støtte til prosjekter som omhandler problematikken med groe. - For oss er det veldig fint å se at Forskningsrådet også begynner å støtte prosjekter knyttet til begroing.