– Skremmende svinntall
Produktivitetskonferansen: Jan Petter Kosmo fra Kontali Analyse mener Norge fremdeles har mye å strekke seg etter når det gjelder svinn og fôrfaktor, og fremhever Færøyene som det skinnende eksempelet å følge.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
For 14. året på rad arrangerer Kontali Analyse Produktivitetskonferansen i Kristiansund. Konferansen samlet som vanlig et representativt utvalg fra havbruksnæringen, med alt fra studenter, utstyrsprodusenter og forskere.
I konferansens åpningsinnlegg snakket Jan Petter Kosmo fra arrangøren, Kontali Analyse om produktiviteten i oppdrettsnæringen. Der gikk han gjennom 2011-generasjonen og de tre viktigste aspektene ved en produktiv oppdrettsnæring; fôrfaktor, svinn og slaktevekt.
- Flat kurve
Kosmo åpnet innlegget med å snakke om statusen for bruk av fôr i norske oppdrettsanlegg. Totalt i år har det blitt solgt 1 294 529 tonn mot 1 351 190 tonn i 2013. Det representerer en nedgang på fire prosent. Kosmo poengterte imidlertid at forholdet mellom bruk av fôr og produsert fisk er tilnærmet uforandret.
- De siste årene har vi sett en bemerkelsesverdig flat kurve når det gjelder fôrfaktor. Det har ikke skjedd så mye der, sa Kosmo.
Les også: - Fullt mulig å slakte 95-98 prosent av fisken som settes ut
- Skremmende svinntall
Norge er verdens største produsent av oppdrettslaks, men til tross for dette er vi ikke verdensmestere på alle felter. Svinn er et av feltene der Norge har hatt et stort forbedringspotensial de siste årene. Med svinntall opp mot 15-20 prosent er dette et felt som får stor oppmerksomhet fra forskerne og oppdretterne.
- 20 prosents dødelighet i løpet av produksjonen er ikke bærekraftig. Da brukes det store mengder marine ressurser på å produsere dødfisk, uttalte Aud Skrudland i Mattilsynet under årets Aqua Nor.
Kosmo er enig med at man fremdeles har mye å strekke seg etter. Han mener svinntallene for næringen er skremmende.
- Når jeg ser den rene statistikken for svinn i oppdrettsnæringen blir jeg småskremt. Tar man derimot hensyn til destruksjonstallet, ser man en kraftig nedgang.
- Man må imidlertid stille spørsmålet om hvorfor destruksjonstallet er så høyt. Her har nok sykdom og smoltkvalitet utvilsomt mye å si, uttalte Kosmo.
Les også: - 20 prosent dødelighet er ikke bærekraftig
Positiv trend
Kosmo gikk videre til å snakke om slaktevekten og poengterte at det har vært en positiv trend å spore for 2011-generasjonen.
- Slaktevekten har gått jevnt oppover, uttalte Kosmo.
- Når det gjelder utbyttet per utsatt smolt viser trenden også en økning. Her har utbyttet økt fra ca 2,00 kr per kilo til 4,00 kr per kilo, fortsatte Kosmo.
- Grundig slått av Færøyene
Færøyene har flere ganger blitt trukket frem som det gylne eksempelet til etterfølgelse når det gjelder økonomisk lønnsomhet i henhold til de tre faktorene som Kosmo tok for seg. Kosmo mener Færøyene er klart bedre enn Norge på disse feltene.
- Vi blir grundig slått av lillebror, Færøyene. De har lavest svinn og fôrfaktor og best slaktevekt, uttalte Kosmo.
Kosmo har likevel tro på at Norge kan matche resultatene og er ikke alene om det.
- Land som Færøyene har klart å redusere svinnprosenten 5 prosent. Det krever samarbeid, men det er mulig også i Norge, uttalte administrerende direktør i Nofima, Øyvind Fylling Jensen under årets Aqua Nor.
Les også: - Norge kan matche Færøyene