
Slik oppsummeres fiskehelseåret 2014
Rapporten for helsetilstanden hos laksefisk og marin fisk i 2014 er nå lagt ut. Fiskehelserapporten er basert på resultater fra undersøkelse av prøver til Veterinærinstituttets laboratorier i Harstad, Trondheim, Bergen og Oslo, samt informasjon fra fiskehelsetjenester langs hele kysten.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Veterinærinstituttet som har utarbeidet den ferske rapporten har hentet informasjon fra andre forskningsinstitusjoner og Mattilsynet. Totalt har Veterinærinstituttet fått inn ca. 2330 saker for oppklaring av sykdomsproblemer hos oppdrettsfisk. I tillegg kommer saker fra sykdomsovervåking, oppdrag og forskning.
Les også: Flere sykdommer med all time high i 2014
De aller fleste sakene gjelder laks (ca.1940), men det kommer også inn prøver fra andre fiskearter som ulike leppefisk, rognkjeks, torsk, kveite med flere.
PD

Pankreassykdom (PD) er fortsatt den viktigste virussykdommen i norsk fiskeoppdrett. I 2014 ble det registrert en økning i nye tilfeller av sykdommen sammenlignet med påvisningene gjort i 2013. I Norge pågår det to adskilte PD-epidemier, infeksjoner med SAV3 på Vestlandet og infeksjoner med SAV2 i Midt-Norge. Hvis en ser på de to epidemiene hver for seg, er det forekomsten av PD med SAV3 på Vestlandet som har økt siden 2013.
ILA
I 2014 har sykdommen Infeksiøs lakseanemi (ILA) blitt påvist i like mange prøver som i 2013, og over halvparten av tilfellene var i Nordland. Noen av utbruddene hadde et klinisk sykdomsbilde som ikke primært utløste en ILA-mistanke, mens andre utbrudd hadde et mer klassisk sykdomsbilde og en mistanke om ILA allerede før histologisk undersøkelse var utført. I flere anlegg ble fisk med klinisk ILA slaktet ut, mens resten av fisken ble fôret opp til slakteklar størrelse. I Nordland, har det for over halvparten av tilfellene vært kontakt med andre infiserte anlegg i fylket (horisontal smitte).
IPN
Infeksiøs pankreasnekrose (IPN) har blitt påvist på færre lokaliteter i 2014 enn i forutgående år fra 2009. Fiskehelsetjenestene gir tilbakemeldinger på at IPN fremdeles gir tap, men det ser ut til at det generelt er betydelig mindre problemer nå enn for noen år siden. Det ser ut til at bruk av QTL-rogn og bekjempelse av «husstammer» av IPN-virus er en vesentlig årsak til reduksjonen man har sett i antall registrerte IPN-utbrudd de senere år.
HSMB
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) ble fjernet fra listen over meldepliktige sykdommer i midten av 2014. I 2014 ble HSMB påvist på flere lokaliteter enn i 2013. Økende dødelighet i forbindelse med HSMB er ofte rapportert i forbindelse med sortering, flytting eller andre driftstiltak som kan ha stresset fisken. Dette kan skape store utfordringer i forbindelse med lusebekjempelse og andre driftstiltak.
AGD
I løpet av de to siste årene har amøbegjellesykdom (AGD) blitt en alvorlig sykdom også i norsk fiskeoppdrett. Forekomsten av AGD-utbrudd har hatt en mer nordlig utbredelse i 2014 enn 2013. Det ser ut til at amøbeforekomstene og AGD-utbruddene kom tidligere, rammet flere lokaliteter og forekom over et større geografisk område i 2014 enn i 2013. I tillegg til amøben, P. perurans er det flere andre agens som kan gi gjelleproblemer. Gjellesykdommer er en av de viktigste årsakene til produksjonstap i oppdrettet laksefisk. Tilstanden er ofte multifaktoriell og mange agens og ulike vannparameter kan spille en rolle.
Lakselus
Til slutt må det nevnes at lakselus fortsatt er en stor utfordring. Lakselussituasjonen i 2014 var preget av relativt høye lusetall på vårparten, vedvarende høyt forbruk av legemidler og stor utbredelse av lakselus med nedsatt følsomhet for behandling med de vanligst brukte legemidlene.
Last ned Fiskehelserapporten 2014