Slik virker lufenuron
Etter det Kyst.no kjenner jobber Novartis med å lansere et nytt legemiddel mot lus basert på virkestoffet, lufenuron. Vi har sett nærmere på hvordan stoffet virker.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Virkestoffet lufenuron går under klassen kitinsyntesehemmer og tilhører stoffgruppen benzoylurea. Stoffet er nært beslektet med lakselusmidlene diflubenzuron og teflubenzuron, som har fått mye kritikk fra miljøforkjempere for sin lange nedbrytningstid, og derigjennom mulig påvirkningskraft på ville bestander av krepsdyr i anleggenes umiddelbare nærhet.
Det som imidlertid skiller lufenuron fra andre stoffer er dets svært lange virkningstid, noe som gjør det mulig å gi stoffet til fisken i ferskvannsfasen, hvor man fremdeles har kontroll på utslippene.
Les også: Nytt lusemiddel kan være på vei
- Lufenuron er en kitinsyntesehemmer. Syntese av nytt kitinskall hemmes i parasitten slik at den dør når den skal skifte skall. Beslektede stoffer som er til bruk på laks i dag er diflubenzuron (Releeze) og teflubenzuron (Ektobann). Disse har imidlertid ganske kort virketid, forteller Tor Einar Horsberg, professor for mattrygghet og infeksjonsbiologi ved Norges Miljø- og biovitenskapelig Universitet (NMBU).
Ifølge Novartis’ patentsøknad fra november 2013 tar legemiddelselskapet sikte på å gi fisken stoffet gjennom fôret, med en daglig dosering på 1 til 30 mg per kilo fisk. Behandling vil ta mellom 3 og 14 dager, hvor den totale doseringen vil være mellom 7 og 350 mg per kilo fisk.
- Når det gis i ferskvannsfasen vil langtidseffekt bety beskyttelse mot at copepoditter (infiserende lakseluslarver) som infiserer fisken etter utsett utvikler seg videre. Man må derfor forvente at man ikke kan observere parasitter på fisken så lenge midlet virker, sier Horsberg.
Resistens – før eller senere
Stoffet skal ifølge patentsøknaden fortrinnsvis gis mot slutten av ferskvannsfasen eller i begynnelsen av sjøfasen. Konsentrasjonen av stoffet i fisken kjøtt og skinn vil deretter kunne ha en effekt på fem til ni måneder. En slik lang virkningstid er imidlertid ikke bare positivt.
- Problemet med å ha et stoff som virker for lenge er at man på et eller annet tidspunkt kommer til å ha en subletal dose hvor man bare dreper de mest sensitive lusene, uttalte UiB-professor, Frank Nilsen overfor Kyst.no tidligere i høst.
Les også: - Bra at det kommer noe nytt
Tor Einar Horsberg opplyser imidlertid til Kyst.no at det foreløpig ikke er bekreftet resistens mot de to beslektede midlene, diflubenzuron og teflubenzuron, som har vært i moderat bruk i noen år. Å påvise resistens mot kitinsyntesehemmer er likevel ikke helt enkelt, sier han.
- Det er imidlertid ikke gode testmetoder for resistens mot slike midler, fordi parasitten må igjennom et skallskifte før resistens kan oppdages, slik at tester er teknisk vanskelige. Vi jobber med å utvikle et bioassay mot diflubenzuron, som baserer seg på å eksponere første stadie larver (nauplier) og se hvor mange som utvikler seg til infektive copepoditter. Dette assayet kan antakeligvis tilpasses lufenuron. Generelt er dette en gruppe ektoparasittmidler som det ikke lett utvikles resistens mot. Men dersom bruken blir utstrakt vil man nok se utvikling av resistens før eller senere, sier han.
Trenger flere virkemidler
I patentsøknaden skriver også Novartis at lufenuron vil gi en god generell beskyttelse mot lakselus i en lengre periode, men resultatet kan videre forbedres dersom man bruker lufenuron i kombinasjon med andre avlusningsmidler eller vaksiner, som for eksempel inneholder immunitetsforbedrende komponenter. Dette vil det være behov for i tilfeller der fisken likevel har blitt infisert med lakselus.
Horsberg mener et nytt lusemiddel vil bidra til å lette litt på dagens utfordrende lakselussituasjon, men advarer samtidig mot å bero seg bare på legemidler.
- Dersom et preparat med dette virkestoffet kommer så langt at det blir godkjent av myndighetene vil det kunne avhjelpe situasjonen i den første perioden etter sjøsetting. Men på dette tidspunktet er problemene med lakselus moderate fordi fisken settes ut på brakklagte lokaliteter og leppefisk fungerer ofte godt der de kan brukes. For fisk andre år i sjøen må nok andre bekjempelsesmetoder benyttes.