Smitteoverføring via avløp ? kan det skje?

Av Gisle Bakkeli og Bård Skjelstad VESO Trondheim har sett på om vann fra et kar kan nå et annet via avløpet, og eventuelt hvilke driftsforhold som fører til slik kontakt. Til undersøkelsene ble det benyttet kjemiske sporstoffmålinger som kunne detekteres visuelt eller ved fluoremteri ned til 0,01 ppb. Tre settefiskanlegg med ulike tekniske løsninger ble undersøkt. Prosjektet ble utført med støtte fra Norges forskningsråd. Resultat Det ble i anleggene registrert at vann fra avløpet trengte inn i tomme og nedtappede kar med åpen munk, når to, flere eller alle kar på samme avløpgren ble tappet. I et anlegg ble det også registrert at det trengte inn vann i fullt kar med lukket munk når karene lå på ulikt nivå. Det ble også visualisert trykkstøt av groe fra avløpet inn i kar med åpen munk. Se bilde 1. Forsøkene viste også at det var mulig å fremprovosere trykkstøt gjennom avløpet. Dette ble vist som en sprut opp av lukket munk og inn i karet. se bilde 2. Diskusjon En forutsetning for å få vann fra avløp inn i oppdrettskar, er at avløpet går fullt slik at det oppstår overbelastning i avløpsledningen. I tillegg har utformingen av karets avløp og avløpnettet betydning. I alle tre anlegg var det mulig å få vann inn i tomme kar med åpne munker, noe som viste at avløpet kunne overbelastes. Men det var stor forskjell på anleggene når det gjaldt å framprovosere overbelastning i avløpet. Utforming og dimensjonen på avløpene var svært forskjellig. I anlegget med størst dimensjon var det vanskeligst å framprovosere overbelastning, mens det i anlegget med minst dimensjon lett ble påvist trykkstøt i rørledningen. Selv om en slik vannsprut kommer fra karets egen munk , viser det seg altså at den kan bestå av vann fra andre kar, som har vært i avløp. I tillegg til overbelastning, er ujevn vannstand og flere åpne munker samtidig faktorer som kan føre til inntrengning fra avløpet. Bare i anlegget med høydeforskjeller på karene, trengte vann inn i kar med lukket munk. Tette pakninger rundt muffen på munken i dette tilfellet vil redusere problemet med vanninntrengning. Anleggene hadde ved forsøkene rent avløp og liten vannføring. I perioder med stor vannføring, stor biomasse i karene og begrodde avløp, vil avløpskapasiteten bli betydelig redusert. At avløpet i perioder overbelastes ble bekreftet av ansatte på alle anleggene. Se figur 1 a og b. Forurensing fra avløpet I forbindelse med forsøkene ble det påvist at forurensing fra avløpet kom opp i enkelte kar. Begroing og biofilm i avløpet kan inneholde mikroorganismer. Biofilm består av alge,- sopp- og/eller bakterieceller samt ekstracellulære biopolymerer (slim) produsert av disse. Denne kan være vanskelig å fjerne. I tillegg til mulige smittestoffer, vil begroing skape friksjon samt redusere dimensjonen i avløpet. Dette vil igjen redusere kapasiteten på avløpet, og disponere for kontakt mellom fisk og avløpvann, slik som beskrevet. Utformingen av potten under silen er i noen tilfeller slik at fòrrester ikke fjernes tilstrekkelig, noe som gir grunnlag for forurensing av vannet i karet ved reflux fra avløpet. Se bilde 3.