Sporbarhet i verdikjeden for sjømat

Av Petter Olsen og Jostein Storøy ? «Regulation EC/104/2000 on the organisation of the markets in fishery and aquaculture products». Vedtatt, og i effekt fra 1. januar 2002. Produksjonsmåte (villfanget eller oppdrettet) og produksjonssted (fangststed) må oppgis på pakken som selges til konsumenten. ? «Directive 92/59/EC on general product safety». I effekt nå, men gjelder ikke for matvarer. Foreslått utvidet til også å omfatte matvarer fra 1. januar 2003. Produsent må dokumentere risikoanalyse, unik merking og ha rutiner for tilbakekalling. ? «Directive 93/43/EC on the hygiene of foodstuffs». Under utarbeidelse, foreslått effekt fra 1. januar 2004. Sporbarhet påkrevd gjennom hele kjeden, alle produsenter må registreres med unikt nummer, og obligatorisk registrering av hvor råstoffet kom fra og hvilke egenskaper det har. Dette betyr at norske fiskerirelaterte bedrifter må innarbeide sporbarhetssystemer for å oppfylle krav fra kunder og myndigheter. I denne sammenheng er det viktig at bransjen søker å påvirke innholdet i de kommende EU-direktivene før de trer i kraft, slik at man kan minimere kostnadene. Informasjonslogistikk - begrepsdefinisjon Begrepet informasjonslogistikk kan kort defineres som håndtering av informasjonen i forbindelse med omsetning av en vare, fra den bestilles, via produksjon og salg, og til den transporteres fram til mottakeren. Informasjonen som inngår er summen av data som de ulike verdikjedeledd krever skal være tilgjengelig om en vare. Informasjonsbehandlingen i internasjonal fiskehandel preges av tidkrevende manuelle arbeidsoperasjoner. Bruk av telefon og telefax medfører omregistrering av informasjon i alle ledd i kjeden fra fangst/oppdrett til forbruker. Konsekvensene av dette er bl.a. at fiskerinæringen påføres unødige utgifter i form av høye transaksjonskostnader og høye fraktrater. Informasjonsmengden er imidlertid så stor at det er nødvendig med systemer for elektronisk håndtering av data for at dette skal la seg gjennomføre på en hensiktsmessig måte. Sporbarhet - begrepsdefinisjon ISO 8402 definerer sporbarhet som «sporing av en enhets opprinnelse, prosesshistorie og lokasjon ved hjelp av registreringer». Registreringene kan gjøres lokalt, de kan overføres sammen med enheten fra forrige ledd, eller de kan gjøres om igjen i hvert ledd. Vi kan således skille mellom tre former for sporbarhet: ? Intern sporbarhet. Registreringene gjøres og lagres lokalt, i bedriften. Intern sporbarhet er til stede dersom bedriften kan fremhente informasjon om sine produkters opprinnelse, egenskaper og prosesshistorie så lenge produktene er innomhus. ? Kjedesporbarhet. Enhver bedrift har ansvaret for å overføre et minimum av sporbarhetsinformasjon (hvilke egenskaper hadde råstoffet som ble brukt, hvilke prosesser har produktet gjennomgått og under hvilke betingelser, hvor har det vært) sammen med produktet til neste ledd i kjeden. ? Kontrollmekanismer. Hurtige, billige og ikke-destruktive metoder og instrumenter for å kontrollere hvor produktet kom fra, hvilke egenskaper det har, og hvilke prosesser det har gjennomgått. Begrepene informasjonslogistikk og sporbarhet henger nøye sammen. Sporbarhetsinformasjonen som registreres og utveksles i verdikjeden blir en del av den totale informasjonslogistikken. Tidligere og pågående prosjekter Det har vært gjennomført mange forsknings- og utviklingsprosjekter, både norske og internasjonale, med «sporbarhet» som hoved- eller delfokus. I det alt overveldende har det vært fokusert på problemstillinger forbundet med intern sporbarhet1 i enkelte ledd i kjeden og på kontrollmekanismer for opprinnelse og egenskaper2, også kalt opprinnelsestesting. Fokus i næringen og hos konsumentene nå er på kjedesporbarhet. Innenfor dette området er det to prosjekter som er, og har vært, sentrale i fiskeindustrien: «Sporbarhet og elektronisk overføring av kvalitetsdata for fiskeprodukter» 3-årig prosjekt (1998?2000) finansiert av Nordisk Ministerråd, og for den norske delen også Norges forskningsråd. Ledet av Fiskeriforskning og med SINTEF Fiskeri og Havbruk som ansvarlig for kartlegging av laksekjeden. Målsettingen var å gjøre en overordnet kartlegging av informasjonsflyt og materialflyt i utvalgte kjeder, å undersøke industriens nåsituasjon og holdninger i forhold til sporbarhet. Samt å utvikle en prototyp av et dataprogram for å demonstrere hvordan den elektroniske overføringen av sporbarhetsdata kunne implementeres. De konkrete resultatene ble som følger: ? Beskrivelse av overordnet materialflyt på nasjonalt nivå (mengder og anvendelse) for reker i Danmark, for torsk på Island, og for laks i Norge. ? Kartlegging av dokumentflyt og hvilken informasjon som registreres i en utvalgt produktkjede i hvert av de tre deltakerlandene. Figur 1 nedenfor viser den store dokumentflyten kjeden for laks. ? Spørreundersøkelse i industrien der kvalitetsledere i case-kjeden ble bedt om å rangere viktigheten av dataelementene, og fortelle hvor de kom fra, hvor de ble sendt og hvilket media som ble brukt for oversendelse og lagring. ? Spørreundersøkelse i industrien for å kartlegge holdninger til sporbarhet, betalingsvillighet og villighet og mulighet for innføring i industrien. ? Utvikling av en prototyp av et dataprogram for å demonstrere hvordan elektronisk overføring mellom bedriftene kan implementeres (nærmere beskrevet nedenfor) Prosjektet ble avsluttet med et nordisk industrimøte i København 21. mai 2001, der resultatene ble presentert, og industrien fikk anledning til å kommentere. Tilbakemeldingen var svært god, alle prosjektmål er nådd, og sluttrapporten fra prosjektet er under utarbeidelse og skal trykkes i Nordisk Ministerråds publikasjonsserie. Simulering av kjedesporbarhet SINTEF Fiskeri og havbruk AS og Fiskeriforskning har i samarbeid med NTNU utviklet et demonstrasjonsprogram som simulerer elektronisk sporbarhet i verdikjeden for fisk (se fig. 2). I programmet, som kalles TraceIT, kan man følge en batch gjennom hele kjeden. Man kan identifisere hvor en batch til enhver tid befinner seg, og man kan identifisere hvor eventuelle feil har hendt, f.eks. ved at produktenes temperaturhistorie er knyttet til batchidentifikatoren. Denne type funksjonalitet gir mulighet til feilretting og tilbakekalling av partier med uønskede egenskaper. Dette datasystemet blir nå videreutviklet og kommersialisert av selskapet TraceTracker. «Traceability of Fish Products (TraceFish)» 2-årig prosjekt (2001-2002) finansiert av EU-kommisjonen gjennom «Quality of Life» programmet under 5te rammeprogram, ledet av Fiskeriforskning og med SINTEF Fiskeri og Havbruk som ansvarlig for anbefalt dataflyt i oppdrettskjeden. Dette er et Concerted Action prosjekt (nettverksprosjekt) med 24 bedrifter/institutter (48 personer) fra hele Europa som deltakere. Vi arrangerer fire åpne internasjonale konferanser og workshops på to år der deltakerne og andre interesserte kommer sammen. Første konferanse og workshop var i København 22. og 23. mai 2001, samlet 120 deltakere og var svært vellykket. Grunnideen bak prosjektet er at mengden informasjon som er påkrevd og ønskelig å ha tilgang til i kjeden, er større enn det er praktisk mulig å merke på fisken / produktet. Løsningen er å ha en (helst globalt) unik identifikator som en del av det fysiske merket, og så overføre (eller tilgjengeliggjøre f.eks. på internett) den resterende informasjonen elektronisk med identifikatoren som nøkkel. Dette konseptet er nå allment akseptert i fiskeindustrien, og enkeltkjeder utvikler allerede løsninger for dette. For å unngå at arbeidsbyrden på leverandørene økes mer enn nødvendig er det innlysende ønskelig å standardisere utformingen og til en viss grad innholdet av de elektroniske meldingene som skal overføres. Softwareleverandørene til fiskeindustrien har allerede innsett nødvendigheten av dette og har etablert et industrikonsortium for å sikre at elektroniske meldinger inneholdende informasjon om fisken/produktets opprinnelse, egenskaper og prosesshistorie skal kunne genereres i samme format av alle konsortiets medlemmer. Dette medfører at kjøper skal kunne motta og lese disse meldingene uavhengig av hvilket dataprogram for prosesskontroll og sporbarhet leverandøren bruker. TraceFish prosjektets viktigste oppgave er derfor å utarbeide følgende: ? En anbefaling av hvilken informasjon som skal registreres og overføres i, og mellom de forskjellige leddene i oppdrettskjeden. Anbefalingen vil bli registrert som en frivillig industrioverenskomst i den europeiske standardiseringsorganisasjonen CEN (en «CEN Workshop Agreement» eller CWA). ? En tilsvarende anbefaling av hvilken informasjon som skal registreres og overføres i, og mellom de forskjellige leddene i kjeden for villfanget fisk. ? En standard for hvordan denne informasjonen skal kodes og overføres mellom de forskjellige dataprogrammene som er i bruk i de respektive leddene i kjedene. Interessen for å delta i ? og påvirke prosessen har vært stor. Softwareleverandørene til fiskeindustrien har allerede etablert et felles europeisk konsortium der det å gi innspill til den tekniske TraceFish-standarden er en av de viktigste målsettingene. EU-kommisjonen har uformelt indikert at anbefalingene for dataregistrering og -flyt kan komme til å danne grunnlag for senere mer formelle standarder og krav. Fiskeindustrien i diverse land har tatt initiativ til nasjonale møter og referansegrupper. Fiskerinæringens Landsforening (FNL) tok initiativet til et arbeidsmøte med utdanningsinstitusjoner, forskere og bevilgende myndigheter i Båtsfjord den 30. og 31. mai 2001. Målsettingen var å bestemme fokus for den forskningsmessige satsingen i hvitfisknæringen i nærmeste fremtid. Deltakelse i, og påvirkning av TraceFish prosessen ble innstilt som et høyt prioritert satsingsområde for norsk foredlingsindustri. Del 2 av denne artikkelen finner du i Norsk Fiskeoppdrett nr.13