Sår tvil om ferskvannsbehandling mot lus
Frank Nilsen har studert effekten av ferskvannsbehandling mot lakselus. Han mener effekten er såpass dårlig at man like gjerne kan bruke tid og krefter på å sortere fisken.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I 2013 ble det blant annet i regi av Gifas i Nordland utført behandling av laks i brønnbåt med ferskvann, med god effekt (opptil nær 100 % fjerning av alle stadier av lus) ved så kort tid som 2–4 timer. 40–60 % av lusene falt av som følge av den rent mekaniske håndteringen, resten etter eksponering for ferskvannet.
Dette har ført til spekulasjon om hvilke mekanismer som kan ligge til grunn, siden det er lite sannsynlig at det er en ren ferskvannseffekt. Mulige hypoteser er blant annet økt innhold av CO2 i vannet, temperaturendring, pH-endring (som følge av CO2) mm.
I FHF-prosjektet «Ferskvann mot lakselus: Mekanismestudier», har leder for Salmon Lice Reseach Center, og UiB-professor, Frank Nilsen forsøkt å se nærmere på hvilke faktorer som styrer effekten.
- De fleste behandlingene som har blitt gjort har gitt dårlig effekt. Vi ville se om det var andre miljøparametre som forsterket effekten av ferskvann. Derfor har vi testet effekten av CO2 og PH litt mer nøye i laboratorium, sier han.
- Konklusjonen vår er at ferskvann har en veldig stor effekt. Dersom man hadde strukket dette ut og behandlet fisken i en uke hadde man fjernet all lus.
Med en kortere behandlingstid sliter man imidlertid med å bli kvitt alle stadiene av lusen.
- Men fastsittende lus greier å bruke fisken til å omregulere og holde på saltnivået når de blir utsatt for ferskvann. Når de sitter så tett på fisken, reduserer de flaten som er i direkte kontakt med ferskvann. Fisken er saltere enn ferskvann, så de klarer å utnytte det til sin fordel, sier Nilsen.
Opp mot 40 prosent effekt
I studiet som de har gjort ser man at en korttidsbehandling på tre til fire timer kan gi en effekt på alt fra 13-44 prosent.
- Vi gjorde to forsøk på dette. I det ene forsøket satt vi lus på fisken dagen før behandlingen, mens i det andre forsøket hadde lusen vokst opp på fisken. Der var nok lusen mindre stresset, og vi så derfor en lavere effekt.
- Disse forsøke ble gjort med rent ferskvann. Man vil se effekt med en saltholdighet på alt under 15 promille, men jo mer rent ferskvann man har, jo bedre effekt vil man se, sier Nilsen.
Stresser fisken
Nilsen mener resultatet av ferskvannsbehandlingen vil være avhengig av hvor mye ekstra stress man utsetter fisken for.
- Når lusen utsettes for ferskvann er den mer sensitiv for tilleggsstress. Så dersom man stresser den med pumping eller håving, er den litt mer følsom.
Han understreker likevel at slik håndtering vil være negativt for fisken
- Herjer man med fisken øker man sjansene for at lusen faller av, men det er ikke bra for fisken. Det vil påvirke hud og slimlag. Det er ting som igjen gjør at den kan bli mottakelig for andre ting. Håndteringsgraden av fisken bør holder så lavt som mulig.
Bedre å sortere?
Etter å ha studert effektene av ferskvannsbehandling er Nilsen langt fra overbevist.
- Jeg har ikke tro på ferskvannsavlusingen alene. I hvert fall ikke mot de voksne stadiene. Man vil nok få en effekt på lusene som ikke har festet seg. Det er rent praktiske problem med metoden.
- Dersom man øker behandlingstiden til ett døgn vil man se mye bedre effekt. Men det tror ikke jeg er praktisk mulig å tenke på en gang. Med en behandlingstid på tre til fire timer er effekten såpass dårlig at du like gjerne kan sortere fisken og ha samme effekt.
Han poengterer at metoden også vil by på store logistikkproblemer.
- Det er enorme volumer med ferskvann som kreves for å få dette til. Med liten fisk vil det kanskje være mulig å samle mange fisk, men med stor fisk må man ha mye ferskvann og man kan risikere å få veldig dårlig miljø som går utover fiskens ve og vel.