Støv- og knusgenerering i fôringsanlegg
Forsøksvirksomhet på fôr har til nå vært sterkt konsentrert om fôrsammensetningers betydning for biologiske parametre på fisk, det vil si ernæringsmessig kvalitet. Det er imidlertid gjort betydelig mindre studier av tekninsk kvalitet, slik som hva det er som skjer gjennom ulike fôringsanlegg fram til fisken i merdene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Av Ronald Jørgensen Det har vært en omfattende utvikling av fôringsutstyr de siste 5 årene, og i retning av mer automatisering og overvåking mot fôrspill. Dette forhindrer imidlertid ikke dannelsen av støv og knus dersom fôrhåndteringen ikke er god nok. For å ha et perspektiv på hvilke verdier fôrspill kan representere, kan vi gjøre en enkel vurdering for en 12.000 m3 konsesjon med 830 tonn fôrkvote. Dersom 1% av fôret knuses/forstøves slik at fisk ikke utnytter dette, har man et fôrspill på 8,3 tonn. Med fôrfaktor på 1,0 vil tilveksten være 8,3 tonn lavere enn ønsket. Med en pris på 25 kr/kg får vi et årlig inntekt som er 207.500,- kr lavere enn den kunne ha vært. Ut fra dette kan man bare spekulere i andre og høyere støv-/knus verdier, store oppdrettsselskaps dokumentasjonsbehov osv. En av de viktigste erkjennelsene man bør ta inn over seg er at et godt resultat med minimalt med støv/knus er betinget av et godt samspill mellom fôrets mekaniske egenskaper og fôringsutstyrets evne til skånsom håndtering av fôr. På GIFAS startet vi høsten 1998 med å utvikle et praktisk konsept for testing av støv- og knusgenerering gjennom fôringsanlegg. Gjennomførte tester Testene vi har gjennomført på GIFAS fra høsten 1998 består hovedsaklig av kategoriene: 1. Test av ulike fôrtyper og -størrelser på samme fôringsuystyr. 2. Test av ulikt fôringsutstyr på samme fôrtype og -størrelse. 3. Test av ulik fôringshastighet på samme fôringsutstyr og samme fôrtype. Hovedkonsentrasjonen av tester har omhandlet test av kategoreien 1 og 2 og det er disse vi kommer inn på her. I de fleste gjennomførte tester er tilfeldig utvalg av standard fôrsekker på 500 kg benyttet. Fôret blir siktet i egenutviklet sikterigg før gjennomgang i fôringsanlegg, for å ta ut evt. produksjons- og transportskader. Se bilde 1. Sikteristenes åpninger er kvadratiske og har en diameter på 80% av pelletsdiameter, dvs,.her 9,6mm. Fôret blir deretter kjørt gjennom fôringsanleggene og inn i storsekk. Ved bruk av luftbaserte fôringsanlegg har vi benyttet en syklon for å ta ned hastigheten på pellets på en skånsom måte slik at testen i seg selv ikke skal generere støv og knus. Etter «fôring» siktes fôret i sikterigg. Støv og knus finsiktes for å skille mellom ulike størrelser fra brekkasjer til støv. Se bilde 2. Resultatene fra finsiktingen er ikke tatt med i denne artikkelen. Resultatene er hentet fra 2 tester. Test 1 - «Ulikt utstyr på samme type fôr» er gjennomført som et delprosjekt til storskala-prosjektet «Fullskala test av fôringsutstyr med appetittstyrt fôringskontroll». Test 2 - «Ulikt fôr på samme fôringssystem» er basert på en rekke tester utført på oppdrag for fôrprodusenter og Hydro Seafood.