Otto Andreassen

- Svært svakt erfaringsgrunnlag for landbasert oppdrett

Ekspertgruppen for landbasert oppdrett som ble satt ned tidligere i høst innser at man har et svært svakt erfaringsgrunnlag å basere seg på. – Det gjenstår vesentlige FoU-oppgaver og det er for tidlig å si om landbasert oppdrett kan få et stort omfang, sier Otto Andreassen.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Øyvind Sjøthun Røen

Otto Andreassen. Foto: Øyvind Sjøthun Røen

Ekspertgruppen har hatt hyppig møtevirksomheten siden den ble nedsatt i slutten av oktober tidligere i år. Gruppen har fått oppdrag fra regjeringen om å utrede hvilken betydning det bør ha at landbasert oppdrett foregår helt eller delvis på privat grunn – og om dette bør innebære at det åpnes for å tildele løpende og vederlagsfrie tillatelser til landbasert oppdrett, eventuelt et begrenset antall årlige tillatelser.

Arbeidsgruppen skal særlig vurdere de økonomiske konsekvensene av eventuelle forslag for den eksisterende lakse- og ørretnæringen i Norge.

I dag holdt arbeidsgruppen et åpent høringsmøte hvor man åpnet for innspill fra aktørene i næringen. Der innledet Otto Andreassen møtet med å si litt om forutsetningen for å vurdere landbasert oppdrett per dags dato.

- At det er en økonomisk suksess er et vesentlig kriterie. Det må være samsvar mellom produksjonskostnader og hvilken pris man får.

- Dagens sjøbaserte produksjonskonsept utgjør både en enkel og effektiv teknologi. Det er lave investeringskostnader og veldig billige økosystemtjenester. Tilførselen av ferskt oksygenrikt vann og fjerning av avfall er tilnærmet gratis.

- Det er åpenbart en del utfordringer med sykdom, rømming og lus. Det er åpenbart et forbedringspotensial i dagens driftskonsept.

Les også: Ekspertgruppe skal vurdere landbasert oppdrett

Internasjonal interesse

Andreassen mener det er viktig at Norge som oppdrettsnasjon er framoverlent i saken om landbaserte anlegg. Hvis ikke vil man bli akterutseilt av utenlandske interesser som også viser stor interesse for mulighetene.

- Det er flere aktører både i og utenfor næringen som ønsker å utnytte den gode ideen det er å produsere matfisk i sjøvann. Jeg tror også at aktører i resten av verden ikke vil sitte med hendene i fanget bare fordi man ikke har de gode oppdrettslokalitetene som vi har langs kysten. De vil pushe på for å kunne realisere den muligheten som ligger i fiskeoppdrett, sa Andreassen.

- Internasjonalt, og dels også nasjonalt er det stor interesse for landbaserte anlegg. Noen anlegg er etablert og noen er under oppstart. Vi har oversikt over tolv anlegg som enten har blitt startet opp eller er på vei til å bli startet opp. Det er gjennomgående små anlegg det er snakk om, men utvidelse og flere anlegg er under planlegging.

Kan lære av RAS-anleggene

Han ser positivt på erfaringene som næringen etter hvert har begynt å gjøre seg med resirkuleringsanlegg for smolt de siste årene, og håper at noe av kunnskapen her er overførbar til landbaserte matfiskanlegg.

- Det har vært en betydelig utvikling sammenliknet med de åpne anleggene. Den nye resirkuleringsteknologien (RAS) har sammenliknet med tidligere produksjonskonsepter redusert vannbehovet, energi- og pumpekostnader, samt at man har langt bedre kontroll med produksjonsmiljøet enn tidligere, sa Andreassen.

Begrensede erfaringer

Nofima-forskeren medgir imidlertid at ekspertgruppen har lite dokumentasjon å basere seg på i sin vurdering.

- Man har veldig begrensede erfaringer med landbasert oppdrett. Generelt er det mer synsing enn det er klare svar. Men når det gjelder miljø og sykdom, kan man si at problemet med rømming av fisk er tilnærmet fjernet. Det samme gjelder for lus, uttalte han.

Han understreket likevel at selv om det lokale miljømessige fotavtrykket vil bli redusert med landbaserte anlegg, vil ikke nødvendigvis det totale avtrykket bli noe mindre.

- Man vil kunne løse noen av de lokale, og til dels sentrale miljøutfordringene på lokaliteten, men samtidig innebærer det også produksjonskonsept som krever økt energi- og materialinnsats. Slikt sett kan man si at man forskyver litt av miljøkonsekvensene fra lokalmiljøet til en større sfære.

Sjokkerende produksjonskostnad

Andreassen presenterte med utgangspunkt i den snart to år gamle rapporten om landbasert oppdrett og oppdrettsteknologi. I analysen i denne rapporten kom man frem til en oppsiktsvekkende høy produksjonskostnad.

Les også: Langt fram for alternativ oppdrett

- Vi har gjort noen analyser i Nofima-rapporten hvor man tok utgangspunkt i erfaringstall fra sjøbasert drift, der man også så på en del av erfaringene som var kommet fra landbaserte anlegg. Vi konkluderte der med en klart høyere produksjonskostnad i det landbaserte. Økonomene hos oss kom frem til en produksjonskostnad på 31 kroner per kilo.

Andreassen mener imildertid at feilmarginene ved landbasert oppdrett er mindre enn til sjøs.

- Vi ser at spriket mellom den beste og dårligste på landbaserte ikke er så stor som det er innen sjøbasert.

- Vi har et svakt erfaringsgrunnlag og lønnsomheten vil i veldig stor grad avgjøres av investeringskostnaden og lakseprisen.