Tang og tare – det beste dyrefôret

80 prosent av kraftfôret norske husdyr får, er importert. Mye importeres fra Øst-Europa og Brasil. En del norskprodusert korn og raps går til dyrefôr, men dette er også planter som kan brukes til menneskemat. Det er på tide at vi ser på hvordan vi kan forsyne norske husdyr med norsk fôr, og da gjelder det å være kreativ, skriver Margareth Øverland professor, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), i et innlegg i Aftenposten.

Oppdrettsnæringen bidrar sterkt til å forsyne oss mennesker med proteiner. Globalt har akvakulturnæringen vokst med 8,8 prosent årlig siden 1980 (FAO, 2013) og denne sterke veksten vil føre til økt behov for nye fôrressurser. Det er derfor viktig å utvikle nye fôringredienser til denne næringen.

Uutnyttet kyststripe

I Norge har vi syv ganger så stort sjøareal som landareal. Vi har dermed tilgang på store naturressurser i form av marine makroalger: tang og tare. Disse er ikke optimalt utnyttet. Aktuelle arter for dyrkning i Norge er brunalger som sukkertare (Laminaria saccharina), butare (Alaria esculenta) og kanskje fingertare (Laminaria digitata). Rødalgen søl (Palmaria palmata - som vikingene spiste mye av) og grønnalgen havsalat (Ulva lactuca) kan også være aktuell for dyrking, men først og fremst med tanke på direkte humant konsum.

I utgangspunktet er næringsverdien av brunalger relativt lav, blant annet på grunn av høyt innhold av aske og lavt innhold og fordøyelighet av protein, mens innholdet av karbohydrater er høyt. De viktigste karbohydrattypene i brunalger er alginat, laminaran og mannitol.

Disse er praktisk talt ufordøyelige hos fisk og enmagede husdyr. Derfor må tang og tare fermenteres, det vil si at det spaltes til sukker og utnyttes til produksjon av gjær.

Skogen som matfat

NMBU har nettopp fått innvilget prosjektet BIOFEED fra Havbruk / BioTek 2021-programmet i Norges forskningsråd. I dette prosjektet skal vi undersøke mulighetene for produksjon av nye bærekraftige proteinrike fôrråvarer fra marine makroalger og trær.

Vi jobber med biomasse fra blant annet gran. De kjemiske bestanddelene i gran er hovedsakelig cellulose, hemicellulose og lignin. Cellulose og hemicellulose kan spaltes ved bruk av varme, kjemikalier og enzymer til sukker og brukes som «fôr» til mikroorganismer, som igjen altså kan bli til næringsrikt laksefôr.

Kombinasjon av hav- og landressurser

Vi undersøker også om det er mulig å kombinere makroalger og trebiomasse i en integrert fermenteringsprosess.

Vi screener mikroorganismer (hovedsakelig gjær) i laboratorieforsøk for å sikre en optimal fermentering. Den mest lovende «gjærkandidaten» går så videre for uttesting på laks.

Nye forskningsresultater fra NMBU viser at gjær f.eks. Candida utilis (Torula) og Kluyveromyces marxianus), produsert fra trær har stort potensial som en bærekraftig proteinkilde til laks. Gjærmjøl inneholder ca. 55 prosent protein og har en gunstig aminosyreprofil. Vi har vist at enkelte gjærtyper kan erstatte 40 prosent av fiskemjølet i laksefôr uten at vekst og fôrutnyttelse ble negativt påvirket. Slike gjærprodukter har også vist seg å ha positive virkning på fiskens tarmhelse og immunforsvar.

Det nye fôret vil så bli vurdert for ernæringsmessige og funksjonelle egenskaper i laksen. Vi vil dokumentere effekter på fornøyelighet, vekst, fôrutnyttelse, avleiring av nitrogen og energi og mage- og tarmhelse hos laks.

Økologiske og økonomiske aspekter ved storskala dyrking av makroalger til fiskefôr blir dermed også et viktig forskningsområde i årene fremover.