Tang og tare: – En lite utnyttet ressurs langs norskekysten
– Vi har gode forutsetninger for algeproduksjon langs kysten vår, selv om ingen driver med kommersiell dyrking i dag, sier Margarita Novoa-Garrido, ved Norsk institutt for bioøkonomi (Nibio).
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I Asia er tang og tare allerede big business. Der har billigere arbeidskraft gjort det mulig å drive lønnsom produksjon. De såkalte makroalgene brukes i mat, fôr, til energi, gjødsel, kosmetikk, kosttilskudd og i legemiddelindustrien, melder Forskning.no.
– Den produksjonen av alger og algeprodukter vi har i verden i dag, dekker ikke etterspørselen, forteller Nibio-forsker Margarita Novoa-Garrido.
I Asia, blant annet i Kina og Japan, er alger en viktig komponent i kostholdet. Etterspørselen har eksplodert med populariteten til sushi, der algen nori er mye brukt. Et annet bruksområde der behovet er stort er alginatindustrien.
– Alginat trekkes ut av algene ved hjelp an en kjemisk prosess og er veldig etterspurt i mange næringer og produkter, blant annet i kosmetikk, bioteknologi, kjemi og i matvareindustrien. Det er gode priser på markedet, sier Novoa-Garrido.
For at algeproduksjon skal kommersialiseres, gjenstår en del kunnskapsinnhenting.
– Makroalger er komplekse organismer, og det er mye forskning som må gjøres for at dette skal bli en lønnsom næring i Norge. Vi begynte å forske på dyrkning, utnyttelse og anvendelse av makroalger i Bodø for åtte–ni år siden, sier Novoa-Garrido.
Hun forteller at de i perioder blant annet har jobbet mye med å forstå hvordan dyrking av tang og tare påvirker miljøet.
– Makroalgene tar opp en del næringssalt fra sjøvannet. Dette er algenes gjødsel. Det kan derfor være gunstig å dyrke alger i nærheten av landbruksaktivitet, oppdrettsanlegg eller lignende. Vi har gjort en del forskning på hvor mye næringssalt disse algene i sjøen egentlig tar opp.
– Resultatene fra prosjektet er ennå ikke publisert, men det ser ut til at opptakskapasiteten kanskje er mindre enn vi trodde. Men vi ser at det å plassere algeproduksjonen i nærheten av næringsrike strømmer, for eksempel i nærheten av oppdrettsanlegg eller ved avrenninger fra landbruket, gjør produksjonen bedre og gir en jevnere kvalitet.
Fokuserer på kunnskap
Alvhild Hedstein, administrerende direktør i Nibio, sier forskningsinstituttet har som mål å skaffe til veie det viktigste kunnskapsgrunnlaget for at naturressurser som makroalger kan bli foredlet og benyttet på en effektiv og bærekraftig måte i nye produkter.
– Norge trenger nye arbeidsplasser og verdiskaping som er basert på biologiske ressurser, ikke på fossile. Da er det viktig å ta alle ressurser i bruk, også dem som vi ikke har tradisjon for å bruke.