-Tiden er moden for arealavgift
Det sier ordfører i Hammerfest, Alf E. Jakobsen. Han får støtte fra én av verdens største lakseoppdrettere.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
I fjor ble det eksportert norsk oppdrettsfisk for nærmere 40 milliarder kroner. Kommunene bør få en større del av denne kaka, mener Alf E. Jakobsen, mangeårig ordfører i Hammerfest og ferskt medlem av interesseforeningen ”Nettverk fjord- og kystkommuner”.
– Særlig kommuner som bare har oppdrettsarealer, og ikke for eksempel slakteri eller avdelingskontorer, sitter igjen med svært lite. Som kjent er det gode tider i oppdrettsnæringen. Da er det viktig at også kommunene får sin del av verdiskapingen. Løsningen er å innføre arealavgift, fortrinnsvis etter den biomassen som befinner seg i merdene, sier han i en pressemelding.
Under Cermaqs årlige bærekraftseminar, som i år arrangeres på Litteraturhuset i Oslo 21. mai, vil Jakobsen fremføre følgende advarsel til både næringen og myndighetene:
– For at norsk oppdrett skal kunne fortsette å vokse må kommunene faktisk ønske å stille nye arealer til disposisjon. Allerede i dag er det kommuner som sier nei til oppdrettsnæringen. I fremtiden kan det bli flere, sier han.
– Det er både riktig og viktig at kommunene får sin del av verdiskapingen fra oppdrettsaktivitet som skjer lokalt. En slik betaling til kommunen må imidlertid ikke føre til en avkortning av overføringene fra staten, presiserer Jon Hindar, konsernsjef i Cermaq
I dag har kommunene anledning til å ilegge oppdrettsselskapene eiendomsskatt, men inntektene herfra monner lite. I 2011 gjennomførte matforskningsinstituttet Nofima en undersøkelse i 15 oppdrettskommuner med eiendomsskatt. De kom fram til at hvert oppdrettsanlegg i snitt betalte i underkant av 25 000 kroner i eiendomskatt per år.
Alf E. Jakobsen understreker at han er positiv til oppdrett og at næringen er velkommen i Hammerfest.
– Næringen skaper arbeidsplasser både på slakterisiden og ute på merdene. Dette gir positive ringvirkninger for hele Hammerfest, forteller Jakobsen.