Tidenes kontraktstørke i laksenæringen
Det rekordbratte priskrakket i høst har ført til tidenes kontraktstørke i laksenæringen. Både kjøpere og selgere sitter på gjerdet og ser kontraktsandelene stupe. Tilbake står en laksenæring, nakent eksponert og mer utsatt enn noen sinne for svingningene i markedet.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
– Man er glad for at man har en kontrakt, men man må huske på at det også er en kunderelasjon. Det å stappe fisken ned i halsen på kunden for å få de ekstra kronene når kontraktsprisen avviker så voldsomt fra det reelle markedet er ikke noe man ønsker, sier administrerende direktør i Firda Sjøfarmer, Carl-Erik Arnesen.
Vel vitende om hva han snakker om. Etter over 30 år i laksenæringen vet Arnesen hvilken fallhøyde en kontraktinngåelse der et skjevt styrkeforhold mellom partene kan innebære. Denne frykten preger nå markedet nå fullt ut. Perioden vi nå er inne i er den tørreste for kontraktinngåelse noensinne i laksenæringen.
Selv har Firda Sjøfarmer fulgt den samme trenden tett. Fisken selges nærmest utelukkende på spotmarkedet, på lik linje med så å si alle de store selskapene.
– Aktører har blitt vettskremsel av historier som Holmefjord og andre som brant seg på laksekrakket. Erfaringene fra i fjor har vært med på å få folk til å avstå fra kontrakter, sier Arnesen.
Artikkelen fortsetter under bildet..
AVSTÅR FRA KONTRAKTER: Administrerende direktør i Firda Sjøfarmer, Carl-Erik Arnesen, tror mange av de som brant seg på laksekrakket nå velger å avstå fra kontrakter. – Kjøperne må ha tenkt ”aldri mer” etter de tapene enkelte led. Jeg tror forklaringen er så enkel, sier Arnesen etter at tidenes kontraktstørke er et faktum i næringen.
For Ivar Holmefjord er skrekkeksempelet fremfor noen på hvor galt det kan gå. Traderen satset alt han eide og hadde på at lakseprisene skulle stige fra det rekordhøye prisnivået i fjor våres. I stedet gikk Holmefjord og selskapet Real Salmon dundrende konkurs med en gjeld på 128 millioner kroner. Blant kreditorene sto Grieg Seafood som fortsatt har 13,5 millioner kroner utestående i konkursboet.
– Kjøperne må ha tenkt ”aldri mer” etter de tapene enkelte led. Jeg tror forklaringen er så enkel, sier Arnesen.
Tilfellet Holmefjord er langt fra det eneste eksempelet på aktører som har brent seg på å ha hatt et for optimistisk syn på laksenæringen. Prisfallet er et sensitivt tema, og Marine Harvest gikk i fjor høst til det skrittet å gå til sak mot to kunder som ikke ville kjøpe laksen de hadde inngått kontrakt om.
Les mer: Spekulasjon på Fish Pool kostet Ivar Holmefjord dyrt
Har gått i brudd med egne styrevedtak
På tross av at prisklimaet i dag er mer stabilisert, dog på et lavere prisnivå, er resultatet likevel tydelig: Både selger og kjøper avstår fra å kjøpe på kontrakt. På tross av styrevedtak som tiliser at 30 prosent av volumene skal sikres på kontrakt, avstår selskapene fra å følge sine egne retningslinjer.
– Tilfellet Holmefjord har ikke endret vår kontraktstrategi annet enn at vi har lagt om til clearede kontrakter. Grunnen til at vi ikke har valgt å ha noen kontraktsdekning nå skyldes at det medfører en betydelig likviditetsrisiko for oss. I verste fall kan vi måtte risikere å havne i et likviditetspress, der vi må betale ut før vi har fått inntektene inn. Prisbildet er ikke attraktivt nok nå, og vi har derfor valgt å ligge mer åpent. Hadde prisene ligget rundt 30 kroner ville situasjonen stilt seg annerledes, sier finansdirektør i Grieg Seafood, Atle Harald Sandtorv.
Grieg har sammen med Marine Harvest vært de fremste representantene for det bratte kontraktstupet i næringen. Mens selskapets eget styrevedtak i snitt tiliser at Marine Harvest skal ha en kontraktsdekning på 36,25 prosent er dette tallet sterkt synkende. I første kvartal havnet selskapet i brudd med sin egen policy, og Q1-rapporten viste at dette tallet er stadig synkende.
Se oversikt over de ulike selskapenes kontraktsfall i egen sak her.
Les også: Lerøy ser humpete tredje kvartal - holde på lav kontraktsdekning
Les mer: Lakseprisen falt tilbake
Overrasket over ensidig prisoppfattelse
Den samme mekanismen er også tydelig hos laksebørsen Fish Pool. Kun ti prosent av de totale volumene i 2011 ble handlet i fjerde kvartal, et tall som tilsvarer en tredjedel av hva som har blitt handlet under vanlige omstendigheter.
Første kvartal har vært tilsvarende lavt hos laksebørsen. Den nåværende situasjonen med en rekordlav kontraktsdekning er historisk spesiell i laksebransjen.
– Gapet er for stort mellom kjøper og selger, de matcher virkelig ikke. Når vi henvender oss til kjøperne sier de ”Vi vil gjerne gjøre kontrakter, men prisene må ned litt først”. Det samme argumentet bruker selgerne, bare med motsatt fortegn. Motpsykologien i markedet er et paradoks, mener administrerende direktør i Fish Pool, Søren Martens.
Han mener det er overraskende at spesielt kjøperne ikke har utnyttet perioden med priser liggende rett i overkant av kostpris mer aktivt. Riktignok er det signaler på at prisene skal ned i andre og tredje kvartal, men for en videreforedler vil det å sikre råstoff med priser på i overkant av 25 kroner helt klart være gunstig for egen drift.
Martens innrømmer at han finner det både pussig bemerkelsesverdig at aktørene har vært så skråsikre på at de vet retningen på prisen ved å avstå fra å handle på kontrakt, og i stedet har lagt ”alle eggene i samme kurv” på at ens egen prisoppfatning er den rette.
Lakseprisen har i all overskuelig fortid hoppet og sprettet som et vilt dyr, og at man nærmest har avstått fra å sikre volumer på de nåværende prisene har flere pekt på som et paradoks.
Les også: Positive pristrender hos Fish Pool
Artikkelen fortsetter under bildet..
HENGER KONTRAKTER TIL TØRK: Exchange broker i Fish Pool, Vibeke Juriks (t.v) og administrerende direktør Søren Martens har fra tredje kvartal i fjor, perioden da prisene falt som brattest, opplevd et markant stup i kjøp av kontrakter på laksebørsen. Kun ti prosent av kontraktsvolumene ble handlet i fjerde kvartal, og utviklingen har fulgt inn i 2012. Tendensen er lik for hele bransjen: Når prisene er lave avstår selskapene fra å binde seg til kontrakter.
Hatt et splittet markedssyn
Senioranalytiker i Nordea Markets, Kolbjørn Giskeødegård, mener selskapenes ulike kontraktstrategi delvis forklares med et splittet markedssyn.
– Med referanse i Fish Pools forwardpris ikke har ligget høyere har nok mange tenkt at da kunne det like gjerne være det samme. Med priser på så lave nivåer har risikoen vært for stor på lave ebit-marginer, og man har derfor valgt å avstå fra kontraktsmarkedet. Hvorfor Cermaq har skilt seg så radikalt annerledes kan skyldes enten at der hadde en mer pessimistisk tilnærming til markedet, eller at de rett og slett ønsket mer forutsigbarhet, sier Giskeødegård.