- Tollsatsene er en utfordring

Øyvind Sjøthun Røen

EU er det nærmeste og viktigste eksportmarkedet for norsk sjømat. I 2014 gikk hele 62 prosent av sjømateksporten til EU-landene. Verdien av denne eksporten var på mer enn 42 milliarder kroner.

Viktigheten av det europeiske markedet ble illustrert da det russiske markedet ble stengt i august i fjor. Takket være stor etterspørsel etter laks og annen norsk sjømat i EU, ble den forestående krisen avverget.

EU har toll på viktige eksportprodukter som laks, sild, makrell og reker. Disse tollsatsene øker også med bearbeidingsgraden til produktene, og er på 2-13 prosent for laks.

Regjeringen, med fiskeriminister, Elisabeth Aspaker i spissen jobber hardt for å opprette frihandel med EU-landene.

- Tollsatsene på laks, sild, makrell og reker og systemet med tollfrie kvoter er en utfordring for norsk sjømatnæring.

- For eksempel bidro høy toll på foreldede produkter til å vanskeliggjøre slik produksjon i Norge, sier Aspaker, og viser til en toll på 13 prosent for røkt laks fra Norge, sier hun i et tilsvar til Liv Signe Navarsete (Sp).

Bare ikke Norge

Viktige konkurrentland som Island, Færøyene og Grønland har allerede bedre vilkår på EU-markedet enn Norge. For eksempel har Færøyene, men også Chile nulltoll på laks i sine avtaler med EU, mens Norge møter toll fra 2 prosent for hel, fersk laks og laksefilet.

- Med bedre vilkår vil vi kunne øke eksporten av disse produktene til EU. Dette vil bidra til at vi kan opprettholde en mer differensiert sjømatproduksjon i flere norske bedrifter.

Nylig har det også kommet fram at Canada vil få frihandel på fisk i sin frihandelsavtale med EU.

- Dette vil for eksempel bety at Canada vil kunne få nulltoll på reker, etter en overgangsperiode med tollfrie kvoter, for et produkt som de i dag har 20 prosent toll på, sier Aspaker.

- Det største potensialet for økt verdiskaping ligger likevel i at produsenter og operatører i et fritt marked kan legge opp til markedstilpasning, planlegging og markedsstrategier på et helt annet grunnlag enn i dag, sier hun.

Fiskeriministeren sier at regjeringen ønsker vekst for næringen, og legger derfor press på EU for å sikre seg bedre avtaler.

- Handelsregimet er samlet ett ikke tilpasset de nåværende handelsstrømmene. De ligger heller ikke til rette for bearbeiding i Norge.

- Derfor er det svært viktig at norske myndigheter arbeider for å endre de vilkårene som vi allerede har med EU. Vi kan ikke slå oss til ro med at andre sjømateksportører har bedre vilkår. Derfor legger vi stor vekt på å bedre handelsvilkårene for sjømatnæringene i EU. For eksempel gjennom de pågående forhandlingene om EØS-bidrag og markedsadgang for fisk. Dette er et viktig bidrag til å sikre konkurransevilkårene for en næring vi ønsker skal utvikle seg videre og således bidra til større verdiskaping.