Tørket slamvann fra reker kan bli et nyttig fôr-råstoff

Av Ketil Falch og Terje Engø Det er vel kjent at prosessvannet etter pilling på rekefabrikker inneholder en rekke komponenter som kan gi verdifulle tilskudd til fiskefôr. Derfor samarbeider Norconserv i Stavanger med Universitetet i Stirling i Skottland om et EU-finansiert prosjekt for å se på mulighetene til å bruke slammet som fôringrediens. De to forskningsinstitusjonene har fått med seg rekeprodusenten Finny Sirevaag AS i Åna Sira, en tysk rekefabrikk og flere oppdrettere på Orknøyene. Prosjektarbeidet kom i gang 1. juni i år, og det har en tidsramme på to år. Målet med prosjektet er å kunne konkludere nærmere om mulighetene for å videreforedle rekepilleslam til å bli en anvendbar råstoffkilde, og så kunne utnytte dette produktet i ulike typer av startfôr og annet fiskefôr. Forsøkene skal danne et grunnlag for videre kommersiell testing av utbytter, kvalitet og vekstfaktorer knyttet til et slikt fôr. En tredjedel ut i sjøen Under maskinell rekepilling slippes ca. 30 prosent av rekas rundvekt ut i sjøen sammen med pillevannet, i form av oppløste stoffer og partikler. Ferdig pillede reker utgjør litt over 30 prosent av råreka, mens den siste tredjedelen består av hoder og skall. At slam-mengdene er såpass store, er sikkert overraskende for de som ikke har en fot inne i denne bransjen. Rekebedriftene har i dag visse kostnader med å rense slamvannet som skal gå gjennom en trommelsil med maksimalt 0,5 millimeter store hull før det kan forlate fabrikkene. Slammet har så langt ingen kommersiell verdi, og rensingen har forholdsvis lite for seg. - Fra offentlige myndigheter har det vært uttalt at filterhullene burde være godt under 0,1 millimeter, for at rensingen skal ha noen skikkelig effekt. Rekeindustrien har veldig store organiske utslipp i forhold til annen sjømatindustri. Slamvannet fra rekeproduksjon inneholder mye høyoppløselige komponenter, og disse bedriftene kan derfor ikke helt sammenlignes med vanlige fiskeforedlingsanlegg. - Rekebedriftene bør kort og godt skilles ut som en spesiell industri i utslippssammenheng, med skjerpede krav til hva som kan gå ut, sier overingeniør Egil Strøm i Statens forurensingstilsyn til Norsk Fiskeoppdrett. Skjerpede rensekrav vil naturlig nok føre til økte kostnader for rekebedriftene med å bli kvitt slamvannet. Selve tørkeprosessen Forskningsleder Torstein Skåra ved Norconserv forteller at denne institusjonen under et tidligere forskningsprosjekt, sammen med Norsk institutt for vannforskning i 1997 og 1998, hadde oppmontert et pilotanlegg for vannrensing og slamproduksjon ved rekebedriften Havmannen AS i Arendal. Prosessen innebærer at alt pillevannet blir ledet inn i et renseanlegg hvor surhetsgraden (pH-verdien) justeres. Det tilsettes et såkalt flokkuleringsmiddel, som i dette tilfellet er kitosan utvunnet fra rekeskall. Oppløste stoffer som bindes til kitosan på grunn av forskjeller i ladning, føres til overflaten ved at de fester seg til mikrobobler som stiger opp. Denne prosessen kalles flotasjon. I overflaten blir de større klumpene løpende fjernet for videre avvanning og forsiktig tørking. Slammet blir ikke tørket helt opp på denne måten, men det fins muligheter for videre raffinering av slammet i en hydrolytisk tilleggsprosess. Det produktet som kommer ut av tørkeprosessene kan konserveres på forskjellig vis. Men for det meste har det vært snakk om tørking under litt ulike betingelser. Råslammet og de konserverte produktene etter tørking skal under det pågående prosjektet bli analysert i laboratorier for å finne fram til alle mulige næringsemner, og annet innhold av interesse: Som aminosyrer, peptider, fettsyrer, mineraler, tungmetaller og mikroorganismer. Universitetet i Stirling vil ta seg av arbeidet med å omdanne det tørkede rekeslammet til klumper og pellets for bruk i fôringsforsøk. Gjennom disse forsøkene vil forskerne prøve å komme fram til den mest effektive balansen mellom ulike ingredienser, og så vil de vurdere resultatene av fôring på grunnlag av ulike sammensetninger. Blir prøvd i fôringsforsøk I kontrollerte eksperimenter med fôr som inneholder rekeslam vil dette fôrets evne til å gi fisken vekst og overlevelse bli overvåket og sammenlignet med de samme egenskapene hos fôrtyper som er i vanlig bruk. En gruppe med yngel og fisk vil bli fôret med fôr av vanlig kommersiell merkevare, mens en annen gruppe vil få et slambasert fôr. Yngel og fisk skal så regelmessig veies og måles i forhold til ulike egenskaper. Artene som inngår i forsøket er hummerlarver og yngel av hummer, kveiteyngel, ikke kjønnsmoden laks som får økologisk fôr, og både kjønnsmoden og ikke moden arktisk røye. Forskerne i prosjektet har bevisst ønsket å velge ut arter i utvikling, fordi innhold og sammensetting av fôr til larver, yngel og ungfisk representerer en mer kritisk faktor enn innholdet i fôr til eldre fisk. Likevel er det ofte slik at yngelfôr til mange arter bare bygger på en «lånt» resept. Det aktuelle fôret til hummerlarver er artemia og krillpartikler som har vært fryst. Det er sterke kommersielle grunner for å skifte fra dette fôret til tørrfôr på et tidligere tidspunkt enn hva som skjer i dag. Forutsetningen for et slikt skifte er imidlertid at tørrfôret får innhold og egenskaper som gjør det attraktivt (har såkalte attraktanter) på linje med krillfôret, og har mindre askeinnhold. Fôr som er bygd på rekeslam kan meget vel oppfylle denne forutsetninga. Kveite og arktisk røye fôres En meget kritisk fase i kveiteoppdrett inntreffer når yngel skal skifte fra levende fôr (artemia) til vanlig tørrfôr. Jo tidligere en slik overgang til tørrfôr kan skje, desto mer yngel vil overleve og komme i godt hold. For å muliggjøre en overgang på tidligst mulig tidspunkt, er det viktig at tørrfôret har attraktive egenskaper, sammen med et høyt innhold av proteiner og lipider. Et fôr som er basert på rekeslam kan gi et godt bidrag til denne prosessen. Arktisk røye som er en laksefisk, er ganske nært relatert til atlantisk laks. I dag blir vanlig laksefôr brukt til røye. Fôr-forsøk direkte på arktisk røye kan føre fram til et fôr som passer bedre for røye, og forsøkene kan også lede fram til bedre fôrsammensetninger for ørret. Forskerne ønsker også å bruke det rekeslambaserte fôret på laks, for å teste det ut som en variant til annet organisk fôr. Rekeslam kan være en mulig erstatning for dagens komponent av tørket reke. Forsøkene på voksen arktisk røye vil ikke bli utført i et miljø som er vanlig for kommersielt oppdrett, fordi det ikke er økonomisk forsvarlig å pumpe fôret ut i åpne mærer i sjøen. Derfor vil forsøkene bli gjort i lukkede tanker. Forskerne mener imidlertid at forsøkene på mange måter blir analoge til et miljø med voksen laks, ikke minst når det er snakk om pigmentering. Bruken av rekeslambasert fôr til fisk og skalldyr vil bli nøye overvåket, både hva angår vekst-utbytte, dødelighetsrate og kvalitets-aspekter. Under forsøkene vil individer fra hver eneste forsøksgruppe av fisk og skalldyr bli nøye undersøkt i laboratorier ved Universitetet i Stirling, for å få vurdert utviklingen av vev, organer, muskler og fettdeponering.