Undervurdert marked

Av Ola-Jan Hole Finnene importerer stadig mer fersk ørret, og det står nå for en tredjedel av markedet for fersk ørret. Utviklingen har vært formidabel, mye hjulpet av de lave prisene som har vært på ørreten. Ørreten står sterkt i Finland Finlands egenfangst ligger på ca. 120.000 tonn per år, men av dette er det bare en tredjedel som går til konsum. Resten går til fiskefôrproduksjon og dyrefôr. Oppdrett i Finland er ensbetydende med regnbueørret, og det driver finnene med i sjøen så vel som i innlandets vassdrag. Denne ørreten har man klart å skape et godt navn og rykte for, og det er vanlig at prisene er høyere enn hva de for eksempel er for norsk laks. Finnene har også klart å markedsføre ørreten sin på en slik måte at den ofte oppnår høyere pris enn laksen også i andre markeder. - Den finske ørreten har en helt unik posisjon hos den finske forbruker, men vi merker nå at både den norske ørreten og laksen har økende aksept i Finland, sier Jyrki Nousiainen hos Stockman. EU styrer I begynnelsen av 2001 fantes det i overkant av 3.500 registrerte fiskefartøyer i Finland. 80 prosent av fiskerne drev med havfiske. Også i Finland reguleres fiskebestanden av EUs flerårige program for fiskeflåter; fangstkvoter; begrensning av anvendelsen av fangstredskaper og med fredningsperioder. Dessuten drives det en omfattende utsetting av fisk og gjenopprettelse av fiskenes levemiljø. Finsk oppdrettsnæring Fiskeoppdrett driver man med i Finland både i havområdene og i innlandets vassdrag. Årsproduksjonen av matfisk er ca. 17,5 millioner kg og den består i praksis bare av regnbueørret. I innlandets vassdrag produserer man dessuten betydelige mengder fiskeyngel for utsetting. Blant de viktigste utsettingsartene finnes havlaks, og årlig settes det ut ca tre millioner av dem. Av sik settes det ut ca. 24 millioner yngel. Utsett av laks er en viktig forutsetning for at man skal kunne fortsette med laksefiske i Finland. Mange av de viktigste lakseelvene har blitt regulert som en del av gjenoppbyggingen etter krigen. Ingen produsentorganisasjoner I Finland finnes det ikke noe system med fiskeauksjoner eller noen produsentorganisasjon for fiskere. I stedet selger fiskerne fangsten sin direkte til fiskehandlerne. Fiskeforedlingsindustrien deles opp i industriell fiskeforedling og i ett stort antall små enheter av typen familieforetak. Foredlingsindustrien er konsentrert i kysttraktene. Fiskeforedling og fiskehandelen sysselsetter ca. 1.200 personer og oppdrettsnæringen ca. 2.000. Konkurrenter I 2000 produserte Finland 15.250 tonn ørret og estimatet for år 2001 er omtrent samme volum. Produksjonen har de siste årene vært stabil og forventes også å være det i årene som kommer. Distribusjon 65 prosent av finnene spiser oftest hjemme, men som i mange andre marked er det en trend at flere og flere måltid spises utenfor hjemmet. I fjor ble omtrent 20 prosent av alle måltid spist ute og det er de yngste aldersgruppene som leder an. (Kilde: GAIN) I 1999 omsatte man i Finland dagligvarer for ca. 91 milliarder NOK. Halvparten av disse milliardene ble omsatt i de 400 største super/hypermarkedene, og utviklingen mot større og færre super/hypermarkeder fortsetter i Finland som i mange andre marked. Totalt hadde Finland 6.400 dagligvareforretninger i 1999. Det finske dagligvaremarkedet domineres av to store grupperinger både på butikksiden og på grossistsiden. K-gruppen (Kesko) med 38 prosent av total omsetning i både butikk-. og grossistledd og S-gruppen med 28 prosent i butikkleddet og hele 40 prosent i grossistleddet. Konsumentfakta Den finske konsument er generelt positivt innstilt til fisk og sjømat. De mener fisk er sunt, at det er lettere enn kjøtt og inneholder bedre type fettstoffer, men de mener også at fisk er vanskelig å lage, vanskelig å spise og at barn liker ikke fisk. Trendene i det finske markedet likner mye på de vi ser i resten av Europa. Det spises mer utenfor hjemmet og forskjellige utgaver av «fast food» -restauranter er i sterk vekst. Konsumenten stiller krav til kvalitet, næringsinnhold og til at det skal være lettvint. Kjennskapen til Norge som lakseprodusent er høy. Over 80 prosent kjenner til Norge som produsentland, mens preferansen for norsk laks er 13,1 prosent. Høyest preferanse har den finske laksen.