Usikkert om Canadisk ILA-virus er norsk
- Det er nok en litt hastig konklusjon å trekke at ILA-viruset man har funnet i Canada er norsk basert på de analysene som til nå er gjort. Vi skal imidlertid gjøre en analyse av prøver fra fisken her hos oss denne uken, og først da vil man kunne si noe mer rundt dette, sier professor Are Nylund ved universitetet i Bergen. Han har ingen tro på at funnet er vil være problematisk for den ville laksen i området.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Bakgrunnen for saken er at Canadiske forskere har funnet ILA-virus på 2 av 48 ville yngel innsamlet i et sockeyprosjekt i British Columbia. Så langt har man ikke funnet viruset på oppdrettsfisk i
Les også: ILA på vill laks i Canada
Forsker Richard Routledge ved Simon Fraser University har tidligere uttalt at viruset er av europeisk avstamming.
Professor Are Nylund ved Universitetet i Bergen mener derimot at Routledge trekker noe forhastete konklusjoner. - Dette er en noe hastig konklusjon basert på hvordan han har analysert viruset. Han har brukt realtime PCR, og analysert 100 nukleotider av totalt 14 000 som viruset består av. Da sier det seg selv at det blir en risikosport å fastlå hvilken avstamming det har, sier Nylund som samtidig understreker at Routledge godt kan ha rett.
- Men han kan ikke være så sikker basert på det som til nå har vært gjort av analyser.
Nylund forteller at fikserte prøver av fisken er på vei til ham i posten, og at han vil kunne gjøre en sekvensering av viruset forhåpentlig denne uken. - Da først får vi svar på hva dette egentlig er for noe.
Han sier det er flere mulige svar man vil kunne få. Det ene er at det er et rent naturlig forekommende ILA-virus i regionen. - Jeg ville bli svært overrasket om det ikke var et naturlig reservoar av ILA-lignende virus i området når det er så mye vill stillehavslaks der., sier han.
En annen mulighet han nevner er at det er en miks av en naturlig variant og en innført en. - Det er importert mye egg fra dels det østlige Canada og dels fra Europa. Her kan det så ha fulgt med ILA-virus, som så har utvekslet segmenter av DNA-et med en naturlig variant, en såkalt reassortering av genomet.
Så langt er det imidlertid ikke påvist noe ILA-forekomst i oppdrettsfisken. - Det er noe her som skurrer for Stillehavslaks er heller ikke noe godt reservoar av viruset, sier han.
Uten betydning for villfisken Derfor tror han heller ikke funnet vil ha noen betydning for den ville fisken, i motsetning til for eksempel Alexandra Morton som ifølge New York Times ser på funnet som ”a cataclysmic threat” mot både vill laks og sild. - De som tror dette vil ha noe særlig å si for villfisken tror på eventyr, slår Nylund fast.
Som ofte før trekker Nylund frem evolusjonsvitenskap når han skal forklare. - Et virus kan ikke tillate seg å utrydde vertspopulasjon, da vil den jo utrydde seg selv. Derfor vil evolusjonen sørge for at et virus vil redusere sin virulens kraftig etter en introduksjon. Et klassisk eksempel er da man introduserte myxomatose-viruset til Australia for å utrydde kaniner. På kort tid gikk viruset fra å gi nær 100 prosent dødelighet, til null. Så i verste fall vil man kun oppleve en liten midlertidig moderat dropp i en vill fiskebestand, som den av stillehavslaks i Canada, før det hele normalsierer seg, sier han.
Han viser også til at man aldri har sett noen effekt av ILA på vill laks i Norge. - Her har vi hatt ILA i 30 år og det har aldri vært noe problem for villaksen. Husk også på at forholdet i Norge mellom antall oppdrettet laks og antall ville laks er diametralt motsatt av situasjonen i Canada, sier han.
- Likeledes viser jo situasjonen fra Chile, der det var de som drev med oppdrett av atlantisk laks som ble rammet av ILA-epidemien, ikke de som drev med oppdrett av stillehavslaks, at Stillehavslaksen er ganske så motstandsdyktig mot viruset.
Nylund sier en full analyse av viruset vil ta et par dager, så det burde foreligge mer svar i løpet av uken. - Til da er det bare å smøre seg med tålmodighet, sier han