Frode Reppe

- Utan evner til å ta ansvar for eiga armod

Frode Reppe i Frøya Arbeidarparti trur ikkje på Erik Sterud i Norske Lakseelver når han seier at det er gjort ein grundig jobb for å få bukt med problema med underrapporteringa i fritidsfiske etter laks. Han trur elveeigarane sin medlemsorganisasjon er utan evner til å ta ansvar for eiga armod.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kari Johanna Tveit Diskusjonen om elvefisket, fangstverdi og i kva grad rapportering av fangstane føregår på rett måte er ikkje over.

Erik Sterud i Norske Lakseelver har ikkje klart å over bevise Frode Reppe om at underrapporteringa i fisket etter laks i norske elvar er på eit nivå ein kan leve med.

Måtte korrigere rapportar om fangsttal

Tidlegare i vår måtte Norsk institutt for naturforsking (Nina) og Universitetet for miljø og biovitenskap (UMB) på Ås gå ut offentleg å innrømme ein grov metodefeil, og korrigere rapportar om fangsttal. Verdiskapinga av laksefiske i elvane rundt Trondheimsfjorden var mykje lågare enn det som kom fram i den første utgåva av rapporten.

Men Frode Reppe i Frøya Arbeidarparti som i utgangspunktet tok initiativet til å debattere Nina sin bruk av tal og fangstverdi, er ikkje tilfreds sjølv om forskingsinstitusjonen måtte korrigere rapportane. I sitt reknestykke kjem han fram til at det framleis vert underrapportert svært mykje laks i fritidsfiske.

Frode Reppe

Frode Reppe i Frøya Arbeidarparti kan ikkje sjå at Norske Lakseelver har gjort mykje for å få i gang ein debatt omkring haldningar til fangstrapportering

Diskutera Reppe sine tal

Forskingssjef Jostein Skurdal sa tidlegare til avisa Hitra-Frøya at Reppe hentar inn tilfeldige tal når han diskutera kor mykje laks som vert fiska i elvane, men utover dette ønskjer ikkje han å kommentere denne saka ytterlegare.

Men då Skurdal takka nei til vidare deltaking i debatten kom Erik Sterud i Norske Lakseelver på bana for å diskutere fangsttal og fangstrapportering med arbeidarpartipolitikaren på Frøya. Han støttar Reppe sin kamp mot uregistrert fangst av villaks, men meina det er gjort eit stort arbeid for å få bukt med problemet og sist veke gav han lesarane av Norsk Fiskeoppdrett/Kyst.no ein gjennomgang av kva nivå han trur underrapporteringa ligg på.

Reppe er ikkje nøgd

Men sjølv om Erik Sterud i sin kommentar delvis innrømmer at det føregår ei viss underrapportering av fiske etter laks i elvane, er ikkje Frode Reppe overbevist om at det vert sett inn tilfredsstillande tiltak for å løyse problemet. Han oppfattar elveeigarane sin medlemsorganisasjon som einspora og generaliserande, utan evner til å ta ansvar for eiga armod.

Nedanfor kan du lese Frode Reppe sitt svar på utspelet frå Erik Sterud.

Er fangststatistikken riktig, så må den økonomiske verdien av elvefiske nedjusteres.

Jeg legger merke til at Norsk institutt for naturforskning (Nina) ikke vil svare på mine spørsmål. Min situasjonsbeskrivelse kan derfor oppfattes som riktig når jeg hevder at deres forskning på verdiskaping og fangst pr. fisker viser at det foregår et utstrakt uregistrert overfiske i elvene.

Jeg skjønner også at fagsjef Erik Sterud i Norske Lakseelver (NL) har oppfattet det samme som meg, men at han mener at verdiskapingstallene for de fire elvene i Trondheimsfjorden er for høye, selv etter at de er korrigert ned med 70 000 til 100 000 solgte fiskedøgn og 100 millioner kroner. Denne meningen fremholder han rett og slett ved å hevde at fangstrapportene er i sin skjønneste orden. NL får her et forklaringsproblem ved det enkle faktum at de ikke protesterte på verdiskapingstallene og fangst pr fisker slik tallene forelå før Nina korrigerte dem ned. I anstendighetens navn burde derfor Sterud og NL nå ta et oppgjør med Nina og sine egne medlemmer som har gitt innspillene til tallene. Konsekvensen av det Sterud fremhevder må jo nødvendigvis bli at den økonomiske verdien av elvefisket i Trøndelag ytterligere må nedjusteres, da ingen kan få i både pose og sekk. Slik situasjonen er nå, så kan jo både lensmann og kemner komme på besøk.

Som politiker har jeg havnet i en vanskelig situasjon der jeg må hente informasjon hvor jeg kan finne den, og selv vurdere om det jeg finner er riktig. Jeg er ikke tilhenger av å skjære alle over en kam, og si at underrapporterer en elveeier eller sportsfisker, så gjør de det alle. Jeg må derfor vurdere NL`s og Steruds troverdighet når ham hevder at alt er i sin skjønneste orden.

Jeg ser at Erik Sterud bruker styreleder i Orkla fellesforvaltning Arne Nielsen som sannhetsvitne. Dette var mannen som så sent som i 2010 i avisa Sør-Trøndelag bekreftet at elveeierne i Trondheimsfjorden kun hadde rapportert 40 prosent av fangstene frem til 2005. Logisk sett kan rapporteringssituasjonen ha forverret seg etter innføringen av kvoteordningene, spesielt fordi NL ikke har gjort noen synbare forsøk på å sette i gang en endringsdebatt rundt holdningene til fangstrapportering.

Andre årsaker til at jeg er forsiktig med å bruke NL som premisseleverandør er det faktum at organisasjonen ukritisk bruker Ninas tall for innslag av oppdrettslaks i elvene for å fortelle at den Norske villaksen er i ferd med å gå tapt, selv om organisasjonen må ha visst at tallene ikke stemmer slik de blir brukt av Direktoratet for Naturforvaltning (DN). NL må også ha visst at årsakene til svekkelsen av laksestammer i enkeltelver ikke kan skyldes oppdrettsnæringa, eller at årsaksforholdene i det minste burde nyanseres i forhold til dette. Etter min mening handler det for NL`s del om å være ryddig og troverdig ved å kombinere sin egen lokalkunnskap med forskningsresultatene. Kun slik fremkommer de reelle truslene for villaksen i den enkelte elv på en måte som gjør dem hånterbare forvaltningsmessig og politisk. Dessverre oppfatter jeg at NL utad fremstår som ensporet og generaliserende, uten evne til å ta ansvar for egen armod. Agitasjonen slik jeg oppfatter den har vært at det ikke er særlig hensiktsmessig å drive elveforvaltning og kultivering, så lenge kilenøtene, lusa og rømt oppdrettslaks uansett ødelegger dette arbeidet. Slik blir profetiene til Janne Sollie om villaksens undergang selvoppfyllende, og slik faller NL like langt ned på troverdighetsskalaen som DN og Nina.

Konklusjonen må derfor være at jeg fortsatt ikke er overbevist om hva som er rett og galt her. Jeg kan derfor bare vente å se hva Nina og NL foretar seg i denne saken, for slik det er nå kan vi ikke ha det.