Utfordringer for fiskeriforvaltningen

Stadig større havområder og introduksjon av nye arter er de to største utfordringene norsk fiskeriforvaltning møter på grunn av klimaendringene 40 år fremover, skriver Fiskets Gang

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Seniorforsker Svein Sundby ved Havforskningsinstituttet har i 32 år jobbet med miljøundersøkelser i norske havområder. Sundby mener at både de naturlige og menneskeskapte klimaendringene vil ha store virkningene på produksjonen i havet i årene fremover. – Vi er godt i gang med å gjennomføre det største globale eksperimentet noensinne. Ved en dobling av CO2-konsentrasjonen i atmosfæren vil den globale gjennomsnittstemperaturen øke med 2-3°C. Økt temperatur i Barentshavet – De største temperaturutslagene som følge av globale klimaendringer finner vi i arktiske strøk, og vi ser at produksjonen i mange av våre nordlige fiskebestander responderer kraftig på endringer i temperaturen. I Barentshavet har økt temperatur bidratt til å øke produksjonen av fisk, mens i Nordsjøen har det motsatte skjedd. Økende temperatur i løpet av de siste 40 år har blitt ledsaget av en stadig nedgang i en lang rekke av Nordsjøens fiskebestander, sier Sundby Blir det for varmt for fisken? – Et bedre spørsmål er om det blir for varmt for raudåta. Planktonet er som «poteten» for fisk i våre farvann. Fisk i alle aldre, fra fiskerlarver til voksen pelagisk fisk, beiter på raudåta. Norskerenna har vært et viktig overvintringsområde for planktonet. Økt sjøtemperatur kan føre til at raudåta trekker nordover for å finne bedre temperaturforhold. Dermed kan hele systemet med raudåta og predatorer forflytte seg nordover fra Nordsjøen til Barentshavet, sier Sundby. – Vi ser allerede at langperiodiske klimavariasjoner skaper forflytninger i gyteområdene for for eksempel skrei. Etter 40 års fravær gyter skreien i stadig større mengder på Øst-Finnmark, forteller Sundby. Nye arter i våre farvann Sverdfisk er et eksempel på en ny art som stadig blir observert i norske farvann. I løpet av 1970-tallet ble det i Norge registret en eneste sverdfisk, mens det i 2006 alene ble registrert hele fire sverdfisk. – Sverdfisk trives best i varmere farvann, men har som enkeltindivider blitt funnet år om annet helt nord til Barentshavet. Sverdfisk som er registrert de siste årene er tatt langs hele norskekysten, fra Oslofjorden i sør til Finnmark i nord. Økning i antall sverdfisk må ha noe med sjøtemperaturen å gjøre, sier Sundby. Issmelting i nord Økte temperaturer på land fører også til issmelting i polområdene. Dette innebærer at tradisjonelle fiskearter vil få et mye større utbredelsesområde i nord. – Dersom vi forutsetter at utviklingen i klimaendringene forsetter frem til år 2050 vil norsk fiskeriforvaltning ha et enormt havområde å forvalte. Trolig vil vi ikke merke temperaturøkningen i særlig grad de første 10 til 20 årene, men etter den tid vil vi kunne snakke om svært dramatiske temperaturøkninger i polområdene, mener Sundby. Sundby skisserer følgende konsekvenser for de ulike havområdene og for oppdrettsmiljøet langs norskekysten: Nordsjøen: -Torskefiskene får dårligere vekstvilkår og kan i verste fall forsvinne totalt. -Nye arter som ansjos, sardiner, havkarusser og hai vil bli mer vanlige og tallrike. Økende innslag av mer eksotiske arter -Den totale mengden av fisk vil endre seg lite -Kommersiell verdi vil kunne avta Norskehavet og norskekysten -Silda vil kunne gjenoppta sine gamle vaner med overvintring nær Island. -Makrellstørja kan bli utbredt igjen dersom fiskepresset reduseres i sørligere farvann. -Makrell og kolmule trekker lenger nordover langs kysten. -Oppvekstvilkårene for fiskelarver og yngel kan bli bedre i de nordlige delene. -Sør-grensen for stortare kan forflyttes betydelig nordover. Barentshavet -Forskyving av gytefeltene for skrei nordover og østover. -Torskefiskene vil få utvidet sitt oppholdsområde østover, og dette kan gi bedre vekstforhold. -Lodde vil få andre beiteforhold. -Nye arter kan komme inn i vestlige områder, f.eks kolmule, makrell. -Sterk økning i den generelle produktiviteten dersom raudåta etablerer seg i Polhavet. Oppdrettsmiljøet langs kysten -Optimale miljøforhold for oppdrett av laks og torsk vil kunne forflyttes fra nordlige Vestlandskysten til Helgeland. -Hyppigere ekstreme vindforhold vil kunne gi flere rømninger. -Nye oppdrettsarter vil være aktuelle i Sør-Norge: Piggvar, havabbor, østers og kamskjell i større grad -Høyere temperaturer vil kunne gi: - Økt lusplage - Mer aggressiv bakterievekst - Økende stress med svekket immunforsvar - Raskere vekst - Nye oppdrettsarter vil være aktuelle i Sør-Norge: Piggvar, havabbor, østers og kamskjell i større grad