Utsett av IPN-fri settefisk på egen lokalitet reduserer tapsrisikoen
- Dersom man ikke kan unngå å blande smolt av ulikt opphav ved utsett vil tapsrisikoen som følge av IPN ved utsett reduseres ved at fisk som ikke har vært utsatt for IPN-virus, ikke blandes med fisk som har vært eksportert for dette viruset, sier Vidar Aspehaug i PatoGen Analyse.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Elisabeth Nodland IPN har vist seg å være en voksende utfordring den siste tida, med relativt store tap både i settefiskanlegg og etter sjøsetting. Hva som er grunnen til dette er fremdeles uklart. - Problemstillingen bidrar likevel til at mange har fått økt oppmerksomhet på smittestoffet, og å hindre introduksjon av smitte, sier Vidar Aspehaug i PatoGen Analyse. Å produsere en smittefri settefisk betinger selvfølgelig at rogna er smittefri. Like viktig er det at settefiskanlegget er grundig rengjort og desinfisert, og at anlegget er fritt for potensielle "husstammer". Videre må vannkilden ikke utgjøre en kilde til brysomme smittestoff.
IPNV-fri settefisk blir hardest rammet - Videre er det viktig å unngå å blande smolt av ulikt opphav, men også dette lar seg ikke alltid praktisk gjennomføre, sier Aspehaug. Erfaringsmessig har det vist seg at det i blandede utsett er fisk som ikke har vært eksponert for IPN-virus tidligere som får hardest tilslag med IPN. I slike tilfeller kan tapsrisiko som følge av IPN ved utsett reduseres ved at IPNV-fri fisk ikke settes i sjø sammen med IPNV-smittet fisk, men at den settes ut i egen lokalitet, evt. sammen med annen IPNV-fri fisk. Med større utsett vil det kunne bli god økonomi i å vite noe om smittestatus før ulike grupper av settefisk settes ut på samme lokalitet.
Mer om dette temaet og hvordan kunnskap om smittestatus er en forutsetning for smittebekjempelse kan leses i neste utgave av Norsk Fiskeoppdrett.