Utstyr som gir kronegevinst
Atlantic Cage System AS i Gjemnes på Nordmøre har utviklet systemer som vil revolusjonere norsk oppdrettsnæring. Heving av nota med elektriske vinsjer hindrer rift i nota ved håndtering, og reduserer sjansene for rømming. Et nytt system for oppsamling av fiskefôr gir også stor gevinst. I et testforsøk over 5 måneder gikk dødeligheten ned med 30% og fôrfaktoren ble redusert med 10%.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
-Vi regner med at bruk av slike systemer på alle våre merder vil gi en besparelse på 5-10 millioner kroner årlig for vårt selskap, sier Leif Inge Karlsen i Hydrotech-Gruppen, som har prøvd systemene i snart 2 år med svært gode resultater. Atlantic Cage System AS er et selskap som satser på utvikling, uttesting og produksjon av utstyr som forbedrer miljø, sikkerhet og fôrfaktor i oppdrettsnæringen. Bak selskapet står tre firma fra Nordmøre og Romsdal med hver sin spesialkompetanse. Preplast Industrier har produsert plastmerder i en årrekke og er kjent for sin Omega-merd. Warvik Mek. Verksted AS er en mekanisk bedrift som lenge har hatt betydelige oppdrag innenfor oppdrettsnæringen med skreddersøm av utstyr. PSO AutoMek AS er et firma med spesialkompetanse innenfor automasjon, programmering og styresystemer. Sammen med Hydrotech Gruppen og NTNU i Trondheim har disse tre bedriftene utviklet og testet systemene med svært gode resultater. Rømming av fisk fra oppdrettsanlegg, er et problem både for næringen og for miljøet. Det har den siste tiden vært sterk fokus på forurensing av villaks-stammen og forbud mot fiskeoppdrett i typiske laksefjorder. De fleste skader på oppdrettsnøter skjer ved manuell håndtering der nota blir utsatt for feilbelastninger med rift som resultat. Atlantic vinsjer gjør håndtering av notposer sikrere og mer effektiv. Med Atlantic vinsjer kan notposen heises opp synkront etter stavtauene uten punktbelastninger på notlinet. Belastningen under håndtering, som til nå vært dimensjonerende for konstruksjon av notposer, blir på denne måten kun ubetydelig større enn når den henger fritt i merden. Selv kraftig begrodde notposer kan løftes opp til spyling og tørking på en kontrollert og sikker måte. Heving og senking av not er aktuelt ved både tørking av not, sortering, levering og avlusing. Tradisjonell lining av not er også noe av det tyngste kroppsarbeidet som blir gjort på større plastmerder og er en viktig årsak til belastningsskader hos røktere. Det nye vinsjesystemet gjør arbeidet lett å utføre og krever få tunge løft. Merden har åtte integrerte vinsjer som styres med en trådløs fjernkontroll som gir maksimal bevegelsesfrihet for de som arbeider på merdkanten. Vinsjene muliggjør bruk av utspilingsring i bunnen av merden. Det gir større notvolum, mindre bevegelige notvegger og mindre stress på fisken. Utspilingsringen sørger også for større vanngjennomstrømning og mindre begroing av nota. Matfiskproduksjonen i sjøanlegg har nådd en effektivitet man ikke ville drømt om for bare ti år siden. Store anlegg med intensiv produksjon har gjort driftskostnadene per kilo produsert fisk utrolig lav. Automater med appetittstyrt fôring har gjort det mulig å fôre store merder uten for mye oppsyn. Mens driftskostnadene har gått kraftig ned, har ikke de biologiske resultatene gått samme vei - fôrfaktoren har økt. Havstrøm er et usikkerhetsmoment som fører til fôrsvinn fra merdene og et betydelig økonomisk tap. ACS har utviklet Atlantic DPF (Dynamisk Posisjonering av Fôroppsamler) - et system som gir oppdretteren kontrollen tilbake. En havstrømmåler, en styringsenhet og en vinsj sørger for at posisjonen til fôroppsamleren hele tiden er optimal i forhold til havstrømmen. Når havstrømmen er svak står oppsamleren langt nede slik at fisken får god plass til å spise, mens når havstrømmen er sterk står oppsamleren lenger oppe slik at fôret ikke driver utenfor. Slik havner pelletene i trakten uansett strømforhold samtidig som fisken får større plass til å spise fôret. Ved særlig sterk havstrøm stoppes fôringen til strømmen har avtatt. Det er mulig for røkteren å finjustere DPF?en for spesielle forhold på lokaliteten via et enkelt display. Forbruk av fôr er oppdretterens største kostnad og kan i følge analyseselskapet Kontali reduseres betraktelig. Ved bruk av DPF vil man oppnå store forbedringer av økonomisk fôrfaktor. Samtidig vil tilgangen til fôret bli større og tilveksten øker.