Utvikling av nye oppdrettsarter i stampe
Utviklingen av nye oppdrettsarter foregår hovedsakelig på Vestlandet, men her er det lite offentlige tiltaksmidler å få. Fra 2000 til 2004 gikk det i gjennomsnitt 35 millioner kroner årlig fra Innovasjon Norge direkte til oppdrett av nye arter.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Rolf Engelsen i selskapet Norconsult har gjort visse beregninger som antyder et kapitalbehov rundt 1,5 milliarder kroner for å oppdrett av nye arter på Vestlandet opp på et visst nivå. Han har da tatt utgangspunkt i en årlig produksjon på 20.000 tonn torsk, 4.000 tonn kveite og andre nivåer han mener bør være et minimum for arter som blåskjell, kamskjell, østers, piggvar og hummer.
Engelsen er engasjert av Vestlandsprosjektet for nye oppdrettsartar som begynner et forprosjekt nå i høst. Programmet skal etableres i løpet av 2006, og det har som formål å sette Vestlandet i sentrum for ei næringsutvikling basert på nye marine oppdrettsarter. Det er Vestlandsrådet, med de fire vestlandske fylkeskommunene i bakhånd, som er initiativtaker.
Under en liten presentasjon på Aqua Nor-messa onsdag bedyret Rolf Engelsen at det ikke er meningen å prøve å ta offentlige virkemidler fra Nord-Norge, men å få dratt inn mer midler til de områdene hvor den nasjonale satsingen på nye arter i all hovedsak foregår. På Vestlandet skjer rundt 90 prosent av all yngelproduksjon for oppdrettstorsk, landsdelen har 80 prosent av alt kveiteoppdrett, og over halvparten av alle norske blåskjell kommer fra Vestlandet. Produksjonen av kamskjell, østers, piggvar og hummer skjer også i veldig stor grad på Vestlandet.
- Tilgang på kapital er et hovedproblem som truer med å stanse eller bremse ned en utvikling som er mulig og ønskelig, sa Engelsen, og han uttrykte forståelse for at nye oppdrettsarter ikke er noe førstevalg i investor-miljøene. Risikoen kan synes stor, horisonten er lang, og avkastningen et stykke fram i tid vil ofte være vanskelig å forutse.
Engelsen mener kort og godt at staten i langt større grad må trå til gjennom sine kanaler for ulike typer virkemiddelordninger, og de må videreutvikles. Ikke minst må staten være mye mer til stede i en første utviklingsfase for en ny art. Såkorn- og venturefond har overhodet ikke fungert i forhold til nyutvikling i fiskeoppdrett, selv om fiskeriminister Svein Ludvigsen i 2003 hevdet at slike ordninger ville bringe inn kapital til de nye artene.
Innovasjon Norge har distriktsrettede ordninger, men de kan i liten grad brukes i de mest aktuelle områdene på Vestlandet. De vestlands-kommunene som har forutsetninger for å utvikle oppdrett på nye arter, og hvor det også er gode rammebetingelser gjennom statlige virkemiddelordninger, har bare seks prosent av befolkningen i landsdelen.