– Utviklingen går feil vei
Leder for risikorapporten ved Havforskningsinstituttet, Terje Svåsand sier han er bekymret over utviklingen innen legemiddelbruken i norsk oppdrettsnæring. - Å øke legemiddelforbruket er ikke bærekraftig, sier han.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
| Terje Svåsand. Foto: Naturvernforbundet |
Tallene som viser forbruket av legemidler i oppdrettsnæringen er dyster lesning for de holder næringen kjær. Økningen i bruken av både hydrogenperoksid og flubenzuroner vitner om at resistens er et stadig voksende problem i oppdrettsnæringen.
Les også: Økt bruk av legemidler mot lakselus
Programleder for akvakultur ved Havforskningsinstituttet, Terje Svåsand legger ikke skjul på alvorligheten av tallene.
- Det er helt klart en stor økning. Det er ikke noen god utvikling. Det går egentlig feil vei. Vi er bekymret for den utviklingen som skjer med økt bruk av flere typer lusemidler, sier han.
- Den økende bruken av legemidler henger sammen med at lakselusen har blitt mer motstandsdyktig og har fått utvikling av resistens. Slik sett er vi enig i at det har vært en uheldig utvikling.
Programlederen tror politikerne har forstått alvoret i situasjonen.
- Det å ha kontroll på lakselusen er en av de største utfordringene i oppdrettsnæringen i dag. Derfor er også lakselus et sentralt element i den nye stortingsmeldingen, sier han.
Svåsand har per 2014 overtatt ansvaret for Havforskningsinstituttets risikovurdering av norsk oppdrettsnæring. Den økte bruke av legemidler vil bli et sentralt punkt her, sier han.
- Dette blir en tematikk som vi kommer til å gå nærmere inn på i risikovurderingen. Vi holder på å lage en større oppsummering på status knyttet til bruk av legemidler mot lakselus, sier programlederen og utdyper at risikovurderingen vil stå klar den 15. april.
Gjør opp status
I kilo, men også i antall behandlinger har bruken av hydrogenperoksid økt kraftig. Økningen er nok en sammensatt konsekvens av resistensutvikling, men også oppblomstringen av AGD på Vestlandet. Svåsand mener man trenger mer kunnskap om hva økt bruk av dette virkestoffet vil medføre.
Les også: Stadig flere tyr til hydrogenperoksid
| Svåsand har overtatt arbeidet med å lede Havforskningens risikovurdering. Foto: Havforskningsinstituttet |
- Det har blitt diskutert om hydrogenperoksid kan påvirke lokale forekomster av reker.
- Vi jobber også med å få mer kunnskap om hvordan hydrogenperoksid kan påvirke miljøet i havet. Da må man gjøre eksperimentelle studier i kar på lab og kombinere dette paralelt med studier i feltet, ved at man tar prøver i forbindelse med utslipp av hydrogenperoksid, sier han.
Han stiller seg også kritisk til den økende bruken av kitinsyntesehemmere i oppdrettsnæringen. Fokus på dette vil bli sentralt i den kommende risikovurderingen.
- Generelt er det en økende bruk som er bekymringsfull. Som en del av risikovurderingen kommer vi til å gå gjennom status her.
Les også: Folkehelseinstituttet dropper kilosummering
Behov for nye metoder
I likhet med mange andre, håper Svåsand at de ikke-medikamentelle metodene blir godt etablert og at man ser bedre effekt av dette i legemiddelforbruket.
- Det er helt klart behov for å finne nye metoder for å hindre oppveksten av lakselus. Det jobbes også med andre ikke-medikamentelle metoder, der alt fra laser, varmebehandling, snorkelmerder og leppefisk blir testet, sier han.
| Foto: Mattilsynet |
Han understreker at en videre økning i bruken av legemidler ikke vil være bærekraftig.
- Næringen har et høyt fokus på å finne andre måter å holde lusetrykket nede. Å bare øke på med mer medikamenter er ikke noe som er bærekraftig på sikt.
Les også: Prisen for å holde lusetallene nede er høy
Les også: - Har vært uheldig for Folkehelseinstituttet
