Vaksinasjon kan tas i bruk

Av Pål Mugaas Jensen En arbeidsgruppe nedsatt av Landbruksdepartementet ved Statens Dyrehelsetilsyn har jobbet siden mars i år med å utarbeide en norsk handlingsplan mot ILA. Gruppen har bestått av; Gunnar Hagen, Kristin Thorud og Maria Melstokka, fra Statens Dyrehelsetilsyn, Tore Håstein fra Veterinærinstituttet samt Even Søfteland og Cato Lyngøy fra FHL Havbruk. De har nå lagt fram et forslag til en plan. Den sendes på høring i slutten av mai med høringsfrist 1. juli. Etter innarbeiding av høringsendringer, sendes planen videre for behandling i ESAs og EUs organer i juli d.å. Et av de mest banebrytende forslagene i planen blir å tillate bruk av vaksine mot sykdommen. Til nå har ILA vært regnet som en liste 1 sykdom, dvs. at den skal søkes utryddet. Å ta i bruk vaksine betyr egentlig at en har innsett at en ikke må lære seg å leve med den. Det var oppdretterne selv som tok initiativ ovenfor norske veterinærmyndigheter, i den hensikt å få strammet inn på dagens tiltak samt for å få ta i bruk vaksine mot ILA. EUs regelverk åpner for vaksinering mot ILA på visse vilkår, såfremt dette inngår i en helhetlig nasjonal bekjempelsesplan mot sykdommen. Skottland har allerede utarbeidet sin plan hvor vaksinering inngår. Denne planen er nå til ratifisering i EUs Veterinærkomitè. Færøyene arbeider også med sin plan, forteller Cato Lyngøy. Han har representert FHL Havbruk i arbeidsgruppen, og jobber til daglig som konsernveterinær i Pan Fish. Flere tiltak Planen foreslår tiltak på flere plan: ? Vaksinasjon mot ILA i definerte områder med problemer. ? Krav til beredskapsplan. ? Skjerpet offentlig overvåkning av anleggene. ? Skjerping av eksisterende tiltak samt tetting av «hull» i dagens bekjempelsesprogram. Vaksinasjon Ifølge planen kan vaksinasjon kan tas i bruk ved følgende kriterier: ? Vaksinasjon av fisk som allerede er sjøsatt i en bekjempelses- eller overvåkingssone rundt et infisert anlegg. Hensikten med dette er å beskytte laksefisk i andre anlegg, som ligger i nærheten av det smittede anlegget. ? Vaksinasjon av smolt som skal overføres til en observasjonssone, som er opprettet for å bekjempe et utbrudd av infeksiøs lakseanemi. ? Sørge for en boostervaksinasjon for fisk vaksinert etter a) eller b) nevnt ovenfor. - Vaksinasjon skal normalt ikke tas i bruk ved et enkeltstående ILA-utbrudd, med mindre det er grunn til å tro at sykdommen er utbredt i området/regionen. Statens Dyrehelsetilsyn - Sentralforvaltningen fatter vedtak om brukstillatelse for ILA-vaksine, mens Statens Legemiddelverk godkjenner vaksinen. Bruken av slik vaksine blir nøye regulert. Hvis først vaksinasjon er tillatt som tiltak, vil en kunne påregne vaksinasjon av alle utsett i området i to?tre år, avhengig av situasjonen i det enkelte området, forteller Lyngøy. Beredskapsplan Alle anlegg skal fra 1/1 2003 ha en beredskapsplan som skisserer tiltak ved akutt dødelighet eller utbrudd av sykdom tilhørende gruppe A eller B. Beredskapsplanen inngår i driftsplanen som skal godkjennes av Fylkesveterinæren. Den skal omfatte dødfiskhåndtering, avtale med slakteri og transportør for å takle akutte situasjoner. - Aktørene i næringen blir nødt til å samarbeide for å kunne løse dette effektivt, sier Lyngøy. Økt overvåkning - Det er fortsatt sykdommen ILA som bekjempes, ikke viruset. Den økte overvåkningen gjør at en vil få en bedre oversikt over utbredelsen mv. av sjukdommen. Kravene til å stille diagnosen er faktisk skjerpet, men terskelen for å gjennomføre utvidet prøvetaking er senket, sier han. Økt overvåkning skjer på offentlig regning, men kan gjennomføres av private helsetjenester på vegne av distriktsveterinæren. Bekjempelsessone Ved diagnose opprettes en bekjempelsessone med omliggende observasjonssone. Bekjempelsessonen skal strekke seg minimum 5 kilometer i radius fra smittet anlegg, og observasjonssonen vil i de fleste tilfeller omfatte en radius på 20 kilometer. Hydrografiske og epidemiologiske forhold skal vektlegges i defineringen av sonene. Innskjerping - Når diagnosen er stadfestet, prioriteres det å hindre skadevirkninger på omliggende anlegg fremfor å være grei med den som har fått sykdommen påvist. Dette gir etter vår vurdering mindre tap totalt, men større potensial for tap hos den som er rammet, sier Lyngøy. Tidsfrister for utslakting (maks 80 virkedager), håndtering av smitteførende materiale som dødfisk og nøter, vask og desinfeksjon samt brakkleggingstid (3?6 mnd) vil bli skjerpet. Kontakt med anlegget vil reguleres strengt og offentlig tilsyn i saneringsprosessen innskjerpes. Sanitetstransport På transportsiden introduseres en ny kvalitetsstandard som er angitt som sanitetstransport. Denne godkjennes av kompetent myndighet og underlegges en sertifiseringsordning. Alle som skal føre fisk fra bekjempelsessone skal ha dette sertifikatet. Sertifiseringen skal sikre at transporten skjer i samsvar med forskriftens krav. Teknisk betyr dette at brønnbåten skal kunne filtrere og desinfisere alt vann som tas inn eller slippes ut under transportoppdraget. For eksempel skal det ikke slippes ut potensielt smitteførende organisk materiale, som for eksempel slim av hud eller lus. Sanitetsslakting Begrepet sanitetsslakting innskjerpes. Slakteriene er i dag pålagt å ta fisken direkte inn på linjen (ikke i ventemær), men skal i tillegg ha kapasitet til filtrering og desinfeksjon av transportvann hvis ikke dette kan tas hånd om av brønnbåten. Det pålegges å informere Fylkesveterinæren når fisk fra ILA-smittet lokalitet går videre til innenlandske foredlingsanlegg. Smittehygieniske rutiner Notvaskerier pålegges smittehygieniske rutiner ved mottak, håndtering og transport av nøter. Sporbarhet av nøter, smitteskille mellom ren og uren sone, filtrering og desinfeksjon av avløpsvann er de viktigste elementene. Videre fremdrift - Fremdrift fra norsk side har vi kontroll på, men dessverre ikke hva gjelder ESA/EU. Imidlertid søker vi nå å synkronisere arbeidet best mulig med færøyske myndigheter og fremme de respektive planer samtidig. Statens Dyrehelsetilsyn vil gjennom møter med ESA/EU presentere utkastet til den norske beredskapsplanen for ILA, så snart dette kan settes på agendaen fra deres side. Det er vårt håp at vaksinering kan skje for fisk som skal sjøsettes våren 2003, sier Cato Lyngøy.