Vakuum skader ikke laksen
– Vi har ikke kunnet påvise skader på laks som følge av at den utsettes for lavt trykk ved vakuumpumping. Det sier Nofimaforskere som har undersøkt effekt av vakuum på laks.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Det er vanlig å bruke en vakuum-/trykkpumpe når fisk flyttes fra for eksempel merd eller brønnbåt til slakteri. Pumpene består av et rør med en tank midt på. Tanken veksler mellom undertrykk (vakuum) og overtrykk, for vekselvis å suge fisken fra merden og så trykke den videre fra tanken og over til eksempelvis brønnbåt.
Blod i pumpevannet
Under vakuumpumping av laks i industrien blir det fra tid til annen observert blod i pumpevannet. Blodet stammer som oftest fra gjellene eller fra andre sår på laksen. Nofima har, sammen med Havforskningsinstituttet, forsket på om dette kunne skyldes vakuumet i pumpeprosessen. For å undersøke om vakuum alene kunne være en mulig forklaring på blod i pumpevann, ble det i februar 2010 gjennomført en studie på bedøvd og ubedøvd laks.
Ingen skader påvist
- I forsøkene så vi ingen tegn til blod i bedøvelseskaret etter vakuumbehandlingen. Det ble heller ikke observert skader på organer, muskel eller på innsiden av buken.
- Vi tror at blod som av og til blir påvist i pumpevann kommer fra skader som laksen får ved at de støter bort i hverandre. Det kan også komme fra slag inne i pumpeenheten, forteller forsker og leder for prosjektet Åsa Espmark i en pressemelding fra Nofima.
Espmark forteller videre at måling av fysiologisk stress viste lite stresset laks. Laks som var utsatt for middels og høy vakuumbelastning slapp imidlertid mer luft (rapet) enn laks som var utsatt for lavt vakuum. Kontrollfisken slapp ikke luft. Det er likevel verd å merke seg at all vakuumpumpet laks slipper noe luft - også ved lavt trykk. Laksen i forsøket med middels og høy belastning svømte også mer enn de andre, noe som ga økt pustefrekvens. Grad av luftslipp og den tid laksen brukte på svømming økte med vakuumbelastningen, men pustefrekvensen var høy hos all vakuumpumpet laks.
Prosjektet er finansiert av Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF). Vedlagte rapport inneholder utfyllende forklaringer på utførte målinger og tester.