Valg 2015: Arbeiderpartiet vil ha mangfold og bærekraftig vekst

Linn Therese Skår Hosteland

Ettersom vi nærmer oss valg, har kyst.no snakket med Stortingspartiene og hørt hva de tenker om havbruksmeldingen, dagens næring og fremtidig vekst.

Heggø forteller at AP ser på sjømatnæringen som en svært viktig næring og som en fremtidsnæring, og at vi har spesielt gode forutsetninger for å lykkes.

- Vi ser på økt havbruksproduksjon som et viktig bidrag til framtidas sjømatnæring, og ønsker å legge til rette for økt vekst i næringen innenfor miljømessig bærekraftige rammer, sier hun.

Hun opplyser at de i Stortingsmeldingen ga fullmakt til regjeringen å bestemme eventuell vekst inntil produksjonsområdene var på plass.

- Enkelte steder der en har kontroll med blant annet lusenivået, er det ikke noe i veien for vekst. Det som er viktig her er at lusenivået ikke blir holdt nede ved ufornuftig mye bruk av kjemikalier. Men det er miljøstatusen som er avgjørende for om vekst kan tillates eller ikke. Utviklingskonsesjoner kan være en fornuftig vei, et tillegg for å fremme ny teknologi, sier hun.

Partiet påpeker i programmet at de vil legge til rette for en forutsigbar, kontrollert og bærekraftig vekst.

- Videre vekst i næringen avhenger av at utfordringene knyttet til rømming og lus finner en løsning. Det vil også trenges mer areal. Vi har her i landet et svært godt utgangspunkt for å utvikle ny teknologi som kan løse utfordringene knyttet til lus og rømming. Vi mener vi er tjent med et mangfold av aktører i næringen, og at det gis mulighet for vekst for oppdrettsselskaper av ulik størrelse teknologiløsninger, men en må passe seg slik at vi politikere ikke griper inn i teknologinøytralitet. Det er næringen selv som skal bestemme teknologiløsning, understreker hun.

Hun ønsker at kommunene som tilrettelegger for areal skal få forutsigbare, årlige inntekter. Dette gjelder både gamle og nye oppdrettskommuner.

- Det kompromisset som kom i Stortinget om at det skal lages et oppdrettsfond der betaling for vekst og nye konsesjoner inngår, og blir fordelt mellom alle kommunene sa vi ok til. Så får vi se om dette er nok for at nye kommuner tilrettelegger nytt areal, for mangel på areal kan fort bli det største hinder for vekst, sier hun.

Heggø tror ikke regjeringen sin skatteomlegging med å flytte en prosent av selskapsskatten vil ikke komme distriktskommune til gode da over ni av ti kommuner taper på dette. Dermed er det bare vekst som må til for at kommunene skal få inntekter direkte, til å tilrettelegge areal. At all matproduksjon gir fotavtrykk, er hun også klar på.

- Landbruket har vært gjennom omfattende omstillinger i mange tiår, og også her blir miljøkravene strengere. Havbruk har "bruket "sitt i allmenningen, og der må det være svært strenge krav, sier hun.

- Det er det totale miljøavtrykket som er avgjørende. Derfor var det gledelig at et samlet Storting sa ja til intensjonene i bærekraftstrategien ved behandling av vekst i havbruk nå i vår, sier hun.

Seks kjappe:

Er norsk havbruksnæring bærekraftig per i dag? Både ja og nei. Er det realistisk at man produserer fem millioner tonn i 2050? Ja Bør oppdrett pålegges å drive lukket? Nei Bør det gis investeringstilskudd til produksjon av lukkete anlegg? Nei Bør det påbys individmerking av laks? Nei Bør man innføre arealavgift? Ja