Valg 2015: FRP vil øke antall konsesjoner og utvide MTB
- Arbeidet mot rømming, lakselus og andre sykdomsutfordringer i næringen må styrkes gjennom forpliktende avtaler med næringen selv. Kommuner som stiller arealer til disposisjon for næringen bør oppleve større positive ringvirkninger fra aktiviteten, sier Øyvind Korsberg fra FRP.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ettersom vi nærmer oss valg, har kyst.no snakket med Stortingspartiene og hørt hva de tenker om havbruksmeldingen, dagens næring og fremtidig vekst.
- Partiet vil legge til rette for en forutsigbar vekst i oppdrettsnæringen noe som vi lykkes med i forbindelse med behandlingen av havbruksmeldingen. Potensialet som ligger i næringen må videreutvikles. Partiet vil derfor åpne for å øke antall konsesjoner og øke totalt tillatt biomasse i eksisterende konsesjoner, opplyser han.
Korsberg peker på at partiet mener en større andel av inntektene fra vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende, skal tilfalle kommunene og fylkeskommunene som har oppdrettsvirksomhet.
- Dette er viktig for å stimulere kommunene til å stille egnede arealer til rådighet for oppdrettsnæringen og som inkluderer alle kommuner med oppdrett, sier han.
Partiet mener også det er rett at staten får en andel av vederlaget, ettersom stor vekst i næringen kan gi behov for at staten gjennomfører både miljøtiltak og tiltak for å styrke villaksens situasjon i elvene og i sjøen.
- Vi mener kommuner og fylkeskommuner med oppdrettsvirksomhet skal få 80 prosent av inntektene fra både vederlag for nye konsesjoner og vekst på eksisterende. De resterende 20 prosentene tilfaller staten. Dette hjemles i akvakulturloven som et nytt ledd i bestemmelsen som i dag hjemler vederlag for tildeling av konsesjoner. Inntektene som skal tilfalle oppdrettskommunene skal fordeles gjennom et havbruksfond, og vi ber regjeringen, i forbindelse med statsbudsjettet for 2016, legge frem forslag om innretningen på et slikt, utfyller han.
Han mener at det eksisterende tildelingsregime, der regjeringen fastsetter kriterier for tildeling av vekst innenfor bærekraftige rammer, må fortsette frem til en ny modell er på plass.
- Vi mener det må legges opp til mulighet for å oppnå vekst, under strenge kriterier for bærekraft, legger han til.
I partiprogrammet viser FRP til at havbruk er energi-, fôr- og arealmessig effektiv matproduksjon og at klimasporene fra den norske laksenæringen er små, og at næringen har en effektiv utnyttelse av fôr.
- Dette skyldes ikke minst at lakse- og ørretproduksjon nyttiggjør seg naturgitte fortrinn som gjør Norge til den globalt ledende lakseproduserende nasjon. Golfstrømmen gir passe temperert vann og god gjennomstrømming, noe som gjør at lakse- og ørretproduksjonen er uavhengig av kunstig oppvarming og kunstig pumping av vann. Dette er komparative fortrinn som har bidratt til norsk konkurransekraft og som samtidig har gitt en svært klimavennlig matproduksjon. Vi er opptatt av at norsk havbrukspolitikk fortsatt skal baseres på de naturgitte fortrinn som norskekysten gir, sier han.
Seks kjappe:
Er norsk havbruksnæring bærekraftig per i dag? Ja Er det realistisk at man produserer fem millioner tonn i 2050? Ja Bør oppdrett pålegges å drive lukket? Nei Bør det gis investeringstilskudd til produksjon av lukkete anlegg? Nei Bør det påbys individmerking av laks? Nei Bør man innføre arealavgift? Nei, havbruksfond.