Valg 2015: MDG ønsker minimum treårig vekststans
- Miljøpartiet de Grønne, anser i likhet med alle andre partier på Stortinget oppdrettsnæringen som en framtidens næring med store muligheter. Men forutsetningen for at dette i det hele tatt er tenkelig, er at denne næringen ikke belaster miljøet rundt seg på en negativ måte, sier Rasmus Hansson (MDG).
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Ettersom vi nærmer oss valg, har kyst.no snakket med Stortingspartiene og hørt hva de tenker om havbruksmeldingen, dagens næring og fremtidig vekst.
Hansson mener at fravær av tiltak, effektiv politikk og miljøkrav har gjort at oppdrettsnæringen har fått lov til å fortsette å vokse voldsomt, selv om disse problemene fra forskningshold gjentatte ganger blir påpekt å være økende og ute av kontroll.
- I stedet for fortsatt vekst har vi på Stortinget foreslått å innføre minimum treårig vekststans i næringen, for å sikre at miljøproblemene blir løst, sier han.
Partiet synes at regjeringens tillysning på fem prosents MTB-vekst og innføring utviklingskonsesjoner, harmonerer svært dårlig ut ifra dagens situasjon.
- I vinter behandlet Stortinget et forslag fra De Grønne om minimum tre års vekststans i oppdrettsnæringen. Vi mener forutsetningen for videre vekst må være at man løser miljøproblemene. Forliket opprettholder næringens hovedproblem, nemlig åpning for fortsatt vekst, som vil nulle ut miljøforbedringer, sier han.
Hansson mener derfor at vekst kun kan forekomme dersom man løser miljøproblemene.
- Vi har gitt ros til fiskeriministeren for å foreslå nye tiltak og nye mekanismer som er bedre og mer forpliktende og potensielt mer effektive enn sine forgjengere. Det er bra at vi omsider diskuterer et regime der belastning på ytre miljø legges til grunn for totalproduksjonen, slik at det er prinsipielt mulig å se for seg en reduksjon i produksjonen som resultat av at miljøindikatorer ikke blir overholdt, sier han.
Problemene med oppdrettsforliket på Stortinget peker han likevel også på som en utfordring.
- Forlik opprettholder næringens hovedproblem, nemlig åpning for fortsatt vekst, som vil nulle ut miljøforbedringer. Det er den voldsomme veksten i næringen gjennom mange år som er årsaken til at diverse miljøtiltak ikke har fått den effekten på det ytre miljø som tanken var at de skulle få, understreker han.
Han er også klar på at vertskommunene bør blir kompensert for oppdrettsnæringens bruk av sjøarealer og tilrettelegging fra kommunens side, og mener at en arealavgift ville vært den mest forutsigbar måten å gjøre dette på.
Hvilke fotavtrykk må man tåle?
- Vi mener økologisk bærekraft må legges til grunn for både landbruket og oppdrettsnæringen. Derfor har vi i vårt alternative forslag til landbruksoppgjøret for eksempel foreslått grep som vil øke bruken av lokale ressurser, og redusere produksjon som baserer seg på importert soya. Vi har også foreslått økte tilskudd til økologisk produksjon, sier han
Seks kjappe:
Er norsk havbruksnæring bærekraftig per i dag? Nei Er det realistisk at man produserer fem millioner tonn i 2050? Nei Bør oppdrett pålegges å drive lukket? Ja, eller med tilsvarende miljøstandard. Bør det gis investeringstilskudd til produksjon av lukkete anlegg? Ja Bør det påbys individmerking av laks? Ja Bør man innføre arealavgift? Ja