Arkivfoto: Jens Christian Holm.

Vanskelig å sette maksimalstørrelse på en merd

- Rømmingsstatistikken ser bra ut akkurat nå, men dersom man får havari ved en av de største merdene vil hele statistikken ryke, sier Jens Christian Holm fra Fiskeridirektoratet.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Elisabeth Nodland Det har over tid skjedd en enorm industrialisering av oppdrettsnæringen som blant annet har ført til at merdene har blitt 300 ganger større enn de var på 80 tallet. I dag er det ingen krav om maksimalstørrelse på en merd, men det blir vurdert fra ulike hold. - Ut i fra de vurderingene vi har gjort er det ikke noe som tyder på at man vil få en økt sannsynelighet for rømming ved å ha store merder, sier Holm. Det er likevel viktig å understreke at konsekvensene blir langt større dersom en stor merd ryker enn en mindre en. Vi kan si at risiko er lik sannsynlighet multiplisert med  konsekvens, og det blir derfor vanskelig for Fiskeridirektoratet å avgjøre hva som blir for stort. Det blir en vurderingssak som omtrent blir umulig å ta dersom vi skal sammenligne de nye merdene med de gamle, fortsetter Holm.

Små merder - De som i dag har små merder er som regel ikke i vanlig drift påpeker Holm. Det er enten forskningsanlegg eller slaktemerder, og dette gjør det også vanskelig å få et sammenlikningsgrunnlag mellom små og store merder, siden de aller fleste som driver med storskala oppdrett operer med store merder. Vi har derfor ikke noe klart svar på hva som bør være en maksimalstørrelse på en merd.