Røkter, arbeidere, merd, not, ringmerd, kontroll, håv, oppdrettsanlegg

Varierende fokus på arbeidsklær

Sintef mener dagens arbeidsklær til havbruksnæringen er for dårlig. Avdelingsansvarlig for utstyrsleverandøren Egersund Net innrømmer at ikke alle oppdretterne er like flinke til å satse nytt og holde utstyret sitt vedlike.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Øyvind Sjøthun Røen

Monika Rabben. Foto: Egersund Group

I en sak på Sintef sine nyhetssider, Gemini.no forklarte Sintef-forsker, Tore Christian Bjørsvik Storholmen at de jobber med et prosjekt hvor man ser nærmere på bekledningen for de som jobber på merdkanten.

- Klærne som brukes i dag, er ofte klær som er beregnet på bygg- og anleggsbransjen. De beskytter ikke alltid like godt mot vann, og mangler den bevegelsesfriheten som de ansatte trenger.

- Hvis folk fryser, og ikke har det behagelig på jobb, så er det lett å miste fokus. Gode arbeidsklær er i så måte kanskje et av de viktigste HMS-verktøyene man har, sier forskeren.

Les også: - Klærene holder ofte ikke mål

Varierende fokus

Avdelingsleder for Egersund Net, Monika Rabben medgir at ikke alle oppdretterne har like mye fokus på dette som andre.

- Det er veldig variert fra kunde til kunde. Noen er veldig fokusert på å ha gode arbeidsklær, mens andre er ikke like dedikert på dette, sier hun til Norsk Fiskeoppdrett.

Gode plagg er dyre og det gjør gjerne terskelen høyere for at oppdretterne velger å satse på nytt utstyr, sier hun.

- Flyteplagg har etter hvert blitt veldig viktig, og Regatta har vært veldig aktivt der med å finne plagg som er gode nok for havbruksnæringen og oppdrettere. De har hatt et tett samarbeid med Marine Harvest. Men ofte blir det dyre plagg, og ofte er det en prioritering i ledelsen.

Slitasje

Marine Harvest er blant aktørene som har hatt et tett samarbeid med klesprodusentene. Foto: Marine Harvest

Et annet problem for oppdretterne er vedlikehold, mener Rabben. Gjennom årevis med erfaring og jobbing opp mot oppdrettere, har hun sett flere tilfeller av oppdrettere som er regelrett dårlig til vedlikehold.

- Plaggene trenger også vedlikehold, som bedriften lager et system for og følger selv. Det varierer om dette blir fulgt. Vi ser tegn til at klærne ikke blir riktig holdt. Man må sjekke patroner og stoffet for å være sikker på at ting er i riktig stand, sier hun.

Rabben mener man har kommet langt det siste tiåret, men understreker at man fremdeles har en vei igjen å gå.

- Det har blitt mer fokus på det, og kundene er flinke til å velge produkter som er gode til det arbeidet de holder på med. For fem til ti år siden var det overhode ikke fokus på det, så ting har blitt mye bedre. Det har kommet mer klær som er praktisk til kystbruk. Der vanntetthet og fleksibilitet er områder som har blitt forbedret. Men det er lang vei igjen før alle tenker likt og har fokus på dette.

Hun mener det er tre faktorer som er avgjørende for at ikke alle henger med i utviklingen.

- Det går på hva ledelsen sier at arbeiderne får lov til å kjøpe, om de klarer å finne riktige klær selv, eller om en innkjøper klarer å finne riktige klær til dem.

- Jeg opplever det slik at de fleste får lov til å velge arbeidsklærne selv, innen visse grenser.

Hun mener ikke at dette utgjør noe problem.

- Det er vårt ansvar å sørge for at oppdretterne får riktig klær til det bruket de har. Jeg oppfatter ikke det som noe problem slikt sett at arbeiderne får velge klærne selv.  

Trendsettere

Trender er ikke bare gjeldende på catwalken i Paris. Ifølge Rabben er oppdretterne også veldig obs på arbeiderne på naboanlegget går med.

- Jeg ser at oppdretterne har blitt flinke til å se hva andre bruker, og se godene ved det. Da følger de gjerne etter. Det blir en slags trendgreie innad næringen.