Vårkonferansen: Staten som største eier
Av Ola-Jan Hole
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Nærings- og handelsminister Ansgar Gabrielsen forsikret om at han ville være en fortsatt pådriver for redusert statlig eierandel i det norske næringsliv. Han er klar for å følge opp det gode arbeidet som Ap har satt i gang gjennom de to store nedsalgene og børsnoteringen fra forrige stortingsperiode. Samtidig hadde han merket seg Aps økende motvilje etter hvert som de har havnet i opposisjon. Gabrielsen mener en slik formuesoverføring vil gi bedre insentiver, høyere kompetanse, sterkere konkurranse og en økt handlekraft. På tross av dette mener ministeren at staten er helt på høyden når det gjelder driftsfasen i en bedrift. Staten er derimot ingen god eier når det gjelder å skape bedrifter. Heller ikke til å endre, omstille, selge, nedlegge eller fusjonere og kjøpe opp. Stort statlig eierskap - Staten har i dag en eierandel på 270 milliarder på Oslo Børs, eller 40 prosents andel på børsen. Dette gjør staten til den suverent største eieren på Oslo Børs. Dersom man skulle ta med Statkraft ville eierandelen komme opp i ca. 55 prosent. I de vel 40 selskapene staten eier finnes alt mulig rart. Det eneste jeg ennå ikke har kommet over må være en pølsebu, sa Gabrielsen. Styrke privat eierskap Ministeren ga uttrykk for at Regjeringen vil legge forholdene til rette for økt privat sparing. Som et viktig virkemiddel for nyetableringer og større privat eierskap i næringslivet. Et av tiltakene for å oppnå dette kan ifølge Gabrielsen være å overføre ansvaret for deler av pensjonssparingen fra folketrygden til private pensjonsfond. Et av virkemidlene for å øke den private sparingen er å endre skattesystemet. Her vil regjeringen fjerne dobbeltbeskatningen; trappe ned formuesbeskatningen; helt eller delvis fjerne delingsmodellen; gunstigere beskatte opsjoner i arbeidsforhold og redusere kostnadene knyttet til generasjonsskifter i familiebedrifter. Ministeren presiserte at staten ikke har akutt behov for at pengene som realiseres med et eventuelt nedsalg, umiddelbart skal gjøre noen annen jobb. Han mener det er viktig at staten er så profesjonell som mulig, og at staten behandles likt med andre aksjonærer. Fortsatt statlig eierskap skal kun anbefales i foretak der statlig eie har en klar forvaltningsmessig eller politisk begrunnelse. Deregulering viktigere enn privatisering Også ifølge vår forrige finansminister, Karl Eirik Schjøtt-Pedersen, er det ikke mye som tyder på mangel av kapital. Dette illustreres av en lav avkastning på investert kapital i norsk næringsliv. Han advarte mot å forveksle ønsket om billig kapital med behov for kapital. Det at utenlandsk eierskap i Norge er på linje med norsk eierskap i utlandet tyder på at det er nok kapital i Norge. Hadde det eksistert en mangel ville det, ifølge Schjøtt-Pedersen, ført til at det utenlandske eierskapet i Norge hadde vært høyere. Statlig eierskap nødvendig - Et nasjonalt eierskap er nødvendig for å sikre en del strategiske funksjoner i Norge, og for å sikre kompetanseutvikling i Norge. Staten er en garantist for å sikre langsiktig nasjonalt eierskap, sa Schjøtt-Pedersen. Som stilte spørsmål ved om et utsalg av statlige eierandeler vil styrke det private eierskapet i norsk næringsliv, eller om det vil svekke det nasjonale eierskapet. Han mente det var liten forskjell i lønnsomheten mellom statlige og institusjonelle eiere, men at aktive eiere vil være en fordel. Samtidig mente han det var rom for å forbedre utøvelsen av det statlige eierskapet. Hantrakk frem deregulering som et godt virkemiddel og Telenor som et vellykket eksempel. Aktivt eierskap ikke skadelidende Schjøtt-Pedersen ser som sagt ikke store forskjeller på staten som eier og institusjonelle eiere, og da heller ikke større problemer med stor offentlig sparing, da han mener det i hovedsak ikke fortrenger aktive eiere. Han ser ikke for seg at private pensjonsfond vil utøve en aktiv eierrolle på grunn av kompetansemessige og lovmessige begrensninger. Av den grunn er Arbeiderpartiet mot private pensjonsfond og mot en aktiv forvaltning, de mener folketrygden fortsatt skal være en offentlig pensjonsordning.