Varmerekord i Barentshavet

Den forrige varmerekorden for årstiden stammer fra vinteren 1938/39. Dette er konklusjonen etter et møte mellom forskere fra Havforskningsinstituttet og deres kollegaer fra havforskningsinstituttet i Murmansk (PINRO).
Allerede for ett år siden var det høye vintertemperaturer, med temperaturer som var 1 ºC høyere enn normalt. Utover våren og sommeren 2005 ble avviket fra midlet mindre (0,5 ºC), men mot slutten av året ble dette avviket raskt større. I januar var temperaturen i atlanterhavsvannet ved innløpet til Barentshavet nesten 1,5 ºC høyere enn det som er vanlig. Temperaturen nå i mars er fortsatt høy. Dette gjelder også lenger øst i Barentshavet, og det har aldri tidligere blitt observert så høye temperaturer i Barentshavet om vinteren.
Varme vintre
Det har vært en tendens til varme vintre i snart ti år. Dette har hatt sammenheng med høye lufttemperaturer om høsten og tidlig på vinteren, noe som har ført til liten avkjøling av vannmassene og derfor gitt større avvik fra langtidsmidlet om vinteren enn om sommeren. De milde vintrene har trolig sammenheng med sirkulasjonen i atmosfæren, med mye mild luft inn over havområdene. De milde vintrene og den høye temperaturen i vannet har også ført til lite is i Barentshavet om vinteren de siste årene.
Andre observasjoner
Det er ikke bare i Barentshavet at temperaturen er høy. Langs hele norskekysten har vi de to siste årene opplevd høye sjøtemperaturer, noen av de høyeste som er observert. Ved siste årsskifte var temperaturen i Nordsjøen omtrent 2 ºC over midlet for årstiden, og også Norskehavet er varmere enn det pleier. Dette tyder på at temperaturen i atlanterhavsvannet som strømmer inn i norske havområder er høy. En arbeidsgruppe under Det internasjonale råd for havforskning (ICES) skal møtes i Irland rett etter påske for å diskutere utviklingen i de klimatiske forholdene i hele Nord-Atlanteren og se nærmere på årsaken til temperaturutviklingen de siste årene.
Naturlige variasjoner?
Det er store naturlige variasjoner i havtemperaturen. Russiske observasjoner som går tilbake til 1900, viser at etter en kald start på det forrige århundre, så begynte temperaturen å stige rundt 1920, nådde et maksimum i slutten av 1930-årene, for så å synke til et minimum i slutten av 1960-årene. Siden da har temperaturen steget jevnt, og etter 1990 har bare de tre årene 1995-1997 hatt lavere temperatur enn langtidsmidlet.
Ser vi nærmere på eksisterende observasjoner, kan mye tyde på at den temperaturøkningen vi har sett de siste 30 årene har vært en del av en naturlig prosess, og at vi ut fra tidligere erfaringer bør vente en synkende temperatur basert på naturlige svingninger. De menneskeskapte klimaendringene vil imidlertid endre på dette, og de bidrar høyst sannsynlig til at vi nå observerer ny varmerekord i Barentshavet. Imidlertid vil temperaturen som følge av de naturlige svingningene mest trolig avta de nærmeste årene og redusere effekten av den menneskeskapte temperaturendringen i Barentshavet de nærmeste ti årene.