Vegetabilske oljer i laksefôr
Utvikling av moderne akvakultur, som dagens lakseoppdrettsnæring, er avhengig av pålitelig forsyning av tørrfôr sammensatt for å dekke fiskens behov for næringsstoffer og energi. Fiskefôr utgjør bare rundt 5% av verdensproduksjonen av dyrefôr (Tacon 1998). Den dominerende rollen marine råstoffer har i fiskefôr gjør imidlertid denne industrien svært sårbar overfor enhver endring relatert til kvaliteten og tilgjengeligheten av fiskemel og fiskeoljer. Bruk av vegetabilske oljer i blanding med fiskeoljer vil bidra til en mer bærekraftig råvaresituasjon og i større grad gi en jevnere og mer forutsigbar sammensetning på fisken enn bruk av fiskeolje alene.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Av Dr. Grethe Rosenlund Verdensproduksjonen av fiskemel og fiskeoljer reguleres av fiskekvoter, og har i løpet av de siste 15?20 årene variert mellom 6 og 7 millioner tonn fiskemel og 1 til 1,7 millioner tonn fiskeolje. Den gjennomsnittlige årlige produksjonen av fiskeolje har vært 1,2 millioner tonn. Tall, blant annet fra FAO, antyder at akvakulturindustrien vil bruke 40% og 90?100% av den årlige verdensproduksjonen av respektive fiskemel og fiskeolje innen de neste ti årene. Forekomsten av naturfenomet El Niño i 1997/ 1998, debattene om dioksinnivåer i marine råstoffer, samt økt bekymring om bærekraften i fiskeriene indikerer imidlertid klart at fiskemel og fiskeoljer kan bli begrensede og uforutsigbare råvarer (pris og tilgjengelighet) lenge før det. For å sikre bærekraft og vekst innen akvakulturindustrien, må derfor mengden av egnede råvarer utvides. Med hensyn til fettkilder er det bare planteoljer som fremstår som et reelt alternativ sett i et kortsiktig eller mellomlangt perspektiv. Fett fra landdyr som smult og talg egner seg mindre godt som fettkilder i fiskefôr på grunn av sitt høye nivå av mettede fettsyrer (lavere fordøyelighet). Dessuten gjør de generelle restriksjonene på bruk av biprodukter fra husdyr disse råvarene uaktuelle. Produkter som er rike på de karakteristiske marine fettsyrene, og som produseres ved hjelp av bioteknologiske metoder i fermenteringsanlegg, anses å være interessante råvarer i et mer langsiktig perspektiv. I dag er prisen for høy og tilgangen på disse for liten. Den globale produksjonen av vegetabilske oljer og fett var 100,6 millioner tonn i 1998 (FAOSTAT 1990-1998) eller rundt 100 ganger større enn produksjonen av fiskeoljer. Kvantumsmessig er derfor vegetabilske oljer nærmest ubegrenset som råvare til fiskefôr. Figur 1 viser at flere forskjellige typer av vegetabilske oljer produseres i store mengder, soya-, palme-, raps- og solsikkeolje utgjør mer enn 50% av det totale volumet. Vegetabilske oljer sammenliknet med fiskeoljer Vegetabilske oljer inneholder typisk fettsyrer med 18 karbonatomer, og de fleste er også rike på umettede fettsyrer. De langkjedede omega-3 fettsyrene som er karakteristisk for marine oljer er imidlertid fraværende i vegetabilske oljer. Fisk kan nyttiggjøre seg alle typer fettsyrer som energikilde, men de mangler, i likhet med mennesker, de enzymsystemene som er nødvendig for å produsere omega-3 og omega-6 fettsyrer. Disse fettsyrene er nødvendige (essensielle) for vekst og overlevelse, og må derfor tilføres gjennom dietten. Behovet for essensielle fettsyrer hos laksefisk er ikke nøyaktig kjent, men anses å være på rundt 1% av dietten. Til sammenlikning inneholder dagens kommersielle vekstfôr mellom 30 og 40% fett. Det er også påvist at laks og ørret har evnen til å omdanne fettsyrer med 18 karbonatomer av omega-3 og omega-6 serien til lengre og mer umettede fettsyrer. Fra litteraturen er det kjent at vegetabilske oljer kan erstatte en betydelig del av fiskeoljen i fôret til laks og ørret uten at dette har en negativ effekt på vekst og fôrutnyttelse. Det stilles imidlertid spørsmål når det gjelder mulige negative virkninger på fiskens helse av økte nivåer av omega-6 fettsyrer, som noen vegetabilske oljer er rike på. Videre er ikke forholdet mellom endringer i fettsyreprofilene i fôret og kvaliteten på sluttproduktet tilfredsstillende beskrevet. Forskningsaktiviteter og hovedresultater Nutreco ARC har tatt for seg disse spørsmålene i en serie studier hvor høyenergifôr ble gitt til laks. Innledningsvis ble tre forskjellige vegetabilske oljer testet i kombinasjon med tre forskjellige fiskeoljer i et multivariat opplegg, hvor de vegetabilske oljene erstattet opptil 75% av fiskeoljene. Fiskeoljene varierte i sitt innhold av langkjedede omega-3 fettsyrer (EPA; 20:5n-3 og DHA; 22:6n-3). De vegetabilske oljene som ble valgt var rapsolje, som er rik på oljesyre (18:1), soyaolje som inneholder mye linolsyre (18:2n-6) og linolje som domineres av linolensyre (18:3n-3). Med unntak av kombinasjonen 75% soyaolje og fiskeolje med lavt omega-3-innhold, ble det ikke funnet forskjell i vekst og fôrutnyttelse mellom gruppene. Ingen av oljekombinasjonene så ut til å påvirke fiskens helse negativt. Helsepåvirkinger ble målt gjennom analyser av blod, leverenzymer, stresstoleranse og evne til osmoregulering. Det ble funnet en klar gjenspeiling av fôrenes fettsyreprofil i fisken (Rosenlund et al., 2001). Ved lave nivå i fôret var det imidlertid en tendens til at de langkjedede omega-3 fettsyrene ble anriket i fisken relativt til nivået i fôret. Dette tyder på at disse fettsyrene produseres fra linolensyre i laks. Tilsvarende resultat er funnet også i senere oppfølginsstudier (Grisdale Helland et al., 2001). Dette betyr at uavhengig av nivået i fiskefôret, vil laks inneholde betydelige mengder av EPA og DHA, fettsyrer som spiller en viktig rolle innen human ernæring. Videre viser disse og tilsvarende resultater fra andre studier, at fettsammensetningen i laks kan skreddersys for å møte kundens preferanser. Effekten av høye nivåer av omega-6 fettsyrer i fôr til laks ble ytterligere testet ved to ulike temperaturer (5 og 12 oC). Fisken ble gitt fôr som var tilsatt kun loddeolje, soyaolje eller en kombinasjon av disse to (Grisdale Helland et al., 2001). Det ble ikke funnet noen forskjell i vekst, fôrutnyttelse, stresstoleranse eller smittetoleranse mellom de to gruppene som fikk kun fiskeolje eller soyaolje. Det ble heller ikke observert histopatologiske endringer i hjertet i noen av gruppene. Den klare sammenhengen mellom fettsyresammensetning i fôret og fisken, oppmuntret til videre arbeid på mulige sammenhenger mellom fôrets fettsyresammensetning og sluttproduktets kvalitet. I et forsøk ble laks med en vekt på 800 g overført til et fôr som inneholdt en 50/50 blanding av loddeolje og soyaolje som hovedfettkilde. Da fisken nådde en vekt på 1,7 kg ble den delt i tre grupper. En gruppe fortsatte på samme dietten, mens de andre ble overført til fôr tilsatt kun lodde- eller ansjosolje. Fisken ble slaktet ved en gjennomsnittsvekt på 2,8 kg og testet for smaksegenskaper både som røkt og kokt produkt. Det erfarne smakspanlet fant bare mindre forskjeller i sensorisk kvalitet mellom gruppene (Obach et al., 2001). Forskjellen mellom de to gruppene som bare fikk ulike fiskeoljer var av samme størrelsesorden som forskjellene mellom disse og gruppen som fikk en kombinasjon av fiskeolje og vegetabilsk olje. I et vekstforsøk over 12 måneder i sjø, ble laks med en startvekt på 120 g gitt fôr der 50 til 60% av fiskeoljen var erstattet med forskjellige vegetabilske oljer. Fôr som var tilsatt kun loddeolje ble brukt som referanse. Som i tidligere forsøk, var det ingen forskjell i vekst og overlevelse mellom gruppene. Videre ble det ikke funnet forskjeller i kroppssammensetning, sløyesvinn, filéttekstur eller farge på grunn av type fett i fôret. Igjen ble fisk (med en gjennomsnittsvekt på 3kg) evaluert som kokt filét av et smakspanel bestående av erfarne dommere. Som vist i Figur 2, skåret fisk som fikk blandingsoljer tilnærmet likt med fisk som fikk ren loddeolje. Innholdet av EPA og DHA, de langkjedete omega-3 fettsyrene som man vet har positive helseeffekter hos mennesker, var på samme nivå i fisk som hadde fått kombinasjoner av ansjosolje og vegetabilske oljer som i fisk gitt kun loddeolje. Referanser Grisdale-Helland, B., Ruyter, B., Rosenlund, G., Obach, A.,Helland, S.J., Sandberg, M.G., Standal, H., Røsjø, C. 2001. Influence of high contents of dietary soybean oil on growth, feed utilization, tissue fatty acid composition, heart histology and standard oxygen consumption of Atlantic salmon raised at two temperatures. Aquaculture, in press. Obach, A., Bendiksen, E.Å., Rosenlund, G., Gisvold, M. 2001. Impact of dietary lipid source on muscle fatty acid composition and sensory evaluation of Atlantic salmon (Salmo salar L.) In: Farmed fish quality (S.C. Kestin and P.D. Warriss, eds.), pp. 391?392, Fishing News Books, Blackwell Science Ltd. Rosenlund, G., Obach, A., Bendiksen, E.Å., Gisvold, M., Ruyter, B. 2001. Effect of dietary fatty acid composition salmon (Salmo salar) when replacing fish oils with vegetable oils. In: Farmed fish quality (S.C. Kestin and P.D. Warriss, eds.) pp. 403?404, Fishing News Books, Blackwell Science Ltd. Tacon, A. 1998.- Global trends in aquaculture and aqua-feed production 1984?1995. International Aquafeed Directory 1997/98.