Veileder til luseforskriften

Veilederen skal først og fremst tydeliggjøre forskriftens krav til virksomhetene. Samtidig redegjøres det også i noen grad for bakgrunnen for kravene, slik at virksomhetene er forberedt på hvordan tilsynet vil ansvarliggjøre virksomhetene, skrivet Mattilsynet i en pressemelding.

Oppfylle forskriftens formål Mens den tidligere luseforskriften hadde som formål å redusere forekomst og skadevirkninger av lus, har den nye luseforskriften i tillegg som formål å redusere og bekjempe resistensutvikling hos lus. For å oppnå formålene i forskriften pålegges næringen bl.a.: -regelmessig telling, registrering og rapportering av lus -avlusing ved spesifikk tiltaksgrense og tidsfrist for dette -å ha plan for forebygging og bekjempelse av lakselus og resistente lusepopulasjoner, herunder samordning av planer og tiltak mellom anlegg -ansvarlig behandlingsmetodikk -evaluering av behandlingseffekt samt utreding av årsak til behandlingssvikt og varsling om mistanke om resistens gjennomføring av tiltak for å fjerne resistent lus Det er avgjørende for bevaring av ville lakse- og sjøørretopulasjoner, og for en lønnsom akvakulturnæring med et godt omdømme at forskriftens formål oppfylles. Det hviler med andre ord et stort ansvar og en forpliktelse på alle akvakulturvirksomheter. Virksomhetene har ansvar for både å være kjent med kravene i luseforskriften og å være i stand til å etterleve disse kravene. Det vises her bl.a. til akvakulturdriftforskriftens krav til helsemessig og velferdsmessig forsvarlig drift, herunder forsvarlig lokalisering og utstyr bl.a. slik at fisk kan medisineres. Overholdelse av formålet vil være et sentralt fokusområde.

Forskriften legger opp til at virksomheten selv ivaretar luseforskriftens krav. Virksomheten skal sikre tilstrekkelig oppfølging og gjøre nødvendige tiltak i tide slik at tiltaksgrensene overholdes, og smittepresset og skadevirkinger kontrolleres på en god måte. Man er forpliktet gjennom pålagte tellinger å være forberedt på å straks gjennomføre avlusinger når tiltaksgrensen nås. Videre skal man ha gode og gjennomførbare planer for lusebekjempelse på eget anlegg. I tillegg skal man ha hensiktsmessige, effektive og forpliktende samordningsstrategier med naboanlegg. Dersom et anlegg ikke er i stand til å overholde tiltaksgrensen, forutsettes det at virksomheten uoppfordret gjennomfører nødvendige tiltak, eksempelvis rask utslakting. Det er fornuftig av næringen å ha planer og samarbeidsavtaler som sikrer raskt tilgang til slakterier dersom det skulle være nødvendig å framskynde utslakting.

Forskriftens systematikk forutsetter at virksomhetene i første rekke selv tar ansvar for å håndtere situasjonen. På den måten vil også antall pålegg og inngripende vedtak fra Mattilsynet bli færrest mulig. Dersom virksomheten ikke oppfyller de forpliktelser som framgår av forskriften og nødvendige tiltak ikke blir iverksatt, vil dette følges opp av Mattilsynet med opptrappende virkemiddelbruk, herunder tvangsmulkt, utslaktings-/destrueringsvedtak og/eller politianmeldelse. De tidsfrister som settes ved opptrappende virkemiddelbruk og iverksetting av tiltak vil tilpasses alvorlighetsgraden i situasjonen. Også tilbaketrekking av godkjenning etter etableringsforskriften kan være aktuelt, for eksempel dersom anlegget ikke er i stand til å etterleve kravene på angjeldende lokalitet eller med det utstyret de disponerer.

Dersom formålet ikke kan oppnås alene gjennom de kravene som er listet opp over, eller situasjonen tilsier at disse kravene ikke er de mest hensiktsmessige, gir forskriften hjemmel for at Mattilsynet kan fastsette soneforskrift.