Vekstmelding uten grunnlag for vekst?
- Det ensidige fokuset på miljømessig bærekraft i departementets høringsnotat er en stor utfordring for næringen, når det i hovedsak er næringens motstandere som har definert hva som er miljømessig bærekraft. Professor Frank Asche skriver dette i en kronikk, der han også stiller spørsmål ved om meldingen faktisk vil gi grunnlag for vekst.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Nærings- og Fiskeridepartementet legger finpusser nå på stortingsmeldingen om forutsigbar vekst for laksenæringen. Det er ventet at den vil bli fremlagt for Statsråd, og dermed gjort offentlig, kommende fredag.
- Innspillsmøter og høringsuttalelser har ikke uventet, avslørt store forskjeller i synspunkt på betydningen av vekst fra forskjellige organisasjoner med ulike syn på næringen, påpeker Asche i kronikken som er å finne i siste nummer av Norsk Fiskeoppdrett.
- Det ensidige fokuset på miljømessig bærekraft i departementets høringsnotat er imidlertid en stor utfordring for næringen når det i hovedsak er næringens motstandere som har definert hva som er miljømessig bærekraft, og det er så vidt jeg kan se alt annet enn åpenbart at stortingsmeldingen faktisk vil gi grunnlag for vekst, skriver han videre i kronikken.
Han mener næringen helt åpenbart allerede er bærekraftig, selv om den har noen miljømessige utfordringer.
- Disse handler imidlertid om hvor stor påvirkning næringen skal kunne ha i forhold til andre næringer og interesser, og ikke om bærekraft i Bruntlandsk ånd hvor kravet er at en ikke skal redusere fremtidige generasjoners utfoldelse.
Frykter et ytterligere miljøfokus i forvaltningen
Derfor mener han at norsk laksenæring burde kunne forvente at alle hensynene i forhold til bærekraft balanseres, som i andre norske ressursnæringer.
- Otto Andreassen ved Nofima har imidlertid påvist hvordan laksenæringen allerede i dag har mye strengere rammevilkår i forhold til miljømessig påvirkning enn andre norske næringer som benytter naturressurser.
Asche hovedforklarer dette med et sterk miljøfokus i forvaltningssystemet.
- Den nye havbruksmeldingen vil forhåpentligvis korrigere dette noe, men det er dessverre grunn til å forvente det motsatte.
Overmoden for en endring
Professor Asche kritiserer de siste rundene med konsesjonsdelinger for å ha vært alt annet enn forutsigbare.
- Det har ikke vært noen overordnede kriterier eller tidsplaner for når nye konsesjoner har blitt utlyst, og kriteriene har variert fra gang til gang. Hvor mye fisk som kan produseres per konsesjon har også endret seg betydelig med begrensinger på merdvolum, fôrforbruk og nå stående biomasse, og hvor stor denne kan være.
Konsekvensene har vært klare, mener han.
- Dette har gitt ustabile rammevilkår som er negativt for både verdiskapning og miljø. Tiden er derfor overmoden for en endring som gir mer forutsigbarhet.
Handlingsregler
Asche mener et sett med handlingsregler basert på forskjellige indikatorer som grunnlag for vekst vil være en viktig innovasjon.
- Det beste reguleringssystemet for enhver næring spesifiserer klart hva som ikke er lov eller hva som må unngås. Spesifikke krav gjør at en kan adressere de reelle problemene, og en næring kan ved hjelp av forsknings- og utviklingsarbeid utvikle teknologi og produksjonsmetoder som gjør at næringen kan utvikles best mulig gitt begrensingene i regelverket.
Han håper derfor at stortingsmeldingen vil lede til et arbeid som over tid gir stadig bedre og mer presise handlingsregler og indikatorer som faktisk tillater at laksenæringen vokser samtidig som de negative miljømessige konsekvensene reduseres.
- Jeg tror det er mulig hvis en skynder seg langsomt, og erkjenner at forvaltningssystemet alltid kan forbedres slik at et perfekt forvaltningssystem ikke finnes. Stadig bedre handlingsregler er mest sannsynlig gode tiltak, spesielt hvis en klarer å unngå dårlige. Det tilsier at forsiktighet er nødvendig.
Oppdretteren er en utrydningsturet art
Professor Asche er redd for at lakseoppdretteren på litt sikt er en mer utrydningstruet art enn villaksen.