Velviljen til oppdrett synker i kystkommunene
Samtlige kommuner i Nettverk Fjord og Kystkommuner (NFKK) mener at en arealavgift for vertskommunene må på plass. Uten kompensasjon til kystkommunene vil en dalende vilje vilje til å tilrettelegge for oppdrett bre seg.
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
- Det ville være høyst tvilsomt om jeg hadde fått godkjent et ønske om en ny lokalitet i Kommunestyret per dags dato. Så lenge det ikke ligger noe i det for kommunens del med å tilrettelegge sjøareal for næringen blir det heller ingen godvilje å hente, sier ordfører i Tysnes kommune, Kjetil Hestad til Norsk Fiskeoppdrett.
Med en skrall kommuneøkonomi og som vertskommune for flere oppdrettslokaliteter føler kommunen seg forbigått når kun svært begrensede midler av driften tilfaller kommunen.
Og Tysnes er ikke alene.
50 av 50 kommuner i NFKK er klare på at en kompensasjon for å være vertskommune for oppdrett må på plass. En slik ordning eksisterer ikke i dag.
En rapport fra Nofima viser at motviljen mot oppdrett langs kysten har fått mer grobunn det siste året. Uteblitte ringvirkninger og ingen øvrig kompensasjon er noe av forklaringer på det.
Les også: Kystkommunene jobber for havbruksnæringen
Artikkelen fortsetter under bildet..
VIL HA NOE I RETUR: Tysnes-ordfører Kjetil Hestad (Ap) mener det er på sin plass at en kompensasjon tilfaller vertskommunene for oppdrettsvirksomheten. Hestad har NFKK i ryggen.
Arealer til disposisjon
For at næringen skal kunne vokse slik FHL, departementet og investorene ønsker er man helt avhengig av å få arealer til disposisjon. Ved at kommunene ikke får noen avgift for å tilrettelegge for sjøareal, og at eiendomsskatten kun gir svært begrensede inntekter fra havbruk gjør at flere og flere kommuner ikke ser bryet verdt med å tilrettelegge for oppdrett.
Deriblant Norges fjerde største oppdrettskommune, Alta, som sier nei til laksevekst.
Flere slike eksempler vil være kritisk for næringen, og et skudd for baugen planene tatt i betraktning om å fordoble produksjonen innen 2025.
Les også: Hestad: - De små aktørene må ha livets rett
Lunkne til oppdrett
En rapport NOFIMA har gjort har kartlagt kommunenes holdning til oppdrett viser at tendensen er klar:
Konklusjonen tyder på at kommunene ikke er uvillige, men ønsker seg noe mer tilbake fra næringen. Uvilligheten har blitt sterkere over tid, hvilket i stor grad har skyldtes reduserte eller uteblitte sysselsettingseffekter fra næringen.
Dette har i flere kommuner sammenheng med at slakterier, settefiskanlegg og kontorer finnes andre steder enn i kommunen. Beredskapen som trengs for å bemanne en lokalitet tilhører ikke nødvendigvis kommunen og er heller ikke stort i omfang.
NOFIMA-forsker Otto Andreassen påpeker at man i flere kommuner derfor bruker mer penger på å forvalte næringen enn hva man får tilbake.
Kompensasjon må på plass
Tysnes-ordfører Kjetil Hestad er tydelig på at de ønsker mer oppdrett og er en av næringens venner. Samtidig burde det være rimelig at man får en form for kompensasjon for å stille de nødvendige sjøarealene til disposisjon.
Etter at næringen brøt samtalene med NFKK i november i fjor i forbindelse med innføring av arealavgiften har forholdet mellom kommunene og næringen forsurnet.
Partene er ikke i samtaler om en innføring av kompensasjonsordning. NOFIMA-forsker Andreassen understreker viktigheten av å få en støtteordning på plass.
- Om man velger en konsesjons, produksjons eller arealavgift er ikke det sentrale. Det er først og fremst at en relevant og egnet kompensasjon må på plass slik at kommunene kan få noe tilbake for å legge til rette for oppdrett, sier Andreassen.