Venstre

Venstre ønsker restrukturering av arealtilgangen

Kommune og fylkestingsvalg 2011: Dersom Venstre havner i ordførerstolen i en norsk kystkommune, vil de satse spesielt på en fornuftig restrukturering av arealtilgangen til oppdrettsnæringen. De ønsker at trøndelagsmodellen skal bli innfort permanent som en forenklingslosning som både ville vare bra for miljøet og næringen selv.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Kyst.no/Norsk Fiskeoppdrett har intervjuet alle partiene som i sitter på stortinget om hvordan de ser på havbruksnæringen og hvordan den bør utvikles fremover. Vi presenterer hver dag frem mot valget et parti. I dag; Venstre.

Les også: SV: Fleire kronar og arbeidsplassar av kvar laks

Av Elisabeth Nodland

– Oppdrettsnæringen er svart viktig, bade som eksportnæring og som distriktsnæring. En bærekraftig oppdrettsnæring vil kunne sikre sysselsetting og inntekter i lang tid fremover. Norge spiller allerede en viktig rolle som bidragsyter til global matvareleverandør. Hver

dag produserer vi i overkant av 30 millioner måltider langs kysten i Norge, noe som både sikrer norsk matvaresikkerhet og er med på å sikre vare naboland. Slik bør det fortsette også i fremtiden, sier Audun Rødningsby i Venstre.

Åpen for å innføre arealavgift Venstre mener på sikt at man bør innføre en ressursrente på oppdrett (og annet fiske for øvrig), men det fordrer at næringen far stabile, langsiktige rammevilkår som gjør at næringen kan fortsette å videreutvikle seg som en sunn og bærekraftig næring. For annet fiske må det en betydelig deregulering til, med tanke på bade råfiskloven og deltagerloven før det kan bli aktuelt.

Med større anlegg og restrukturering er den lokale tilknytningen blitt mindre. Det bør vurderes om man kan finne gode losninger som gjør at vertskommunene sitter igjen med mer penger fra oppdrettsnæringen.

Gullestad-utvalget går inn for å revurdere eiendomsskatten på oppdrettsanlegg – Venstre mener dette må sees i sammenheng med en kommunal grunnrenteskatt eller en arealavgift. Flere av de foreslåtte avgiftene kan vare mer hensiktsmessig for en okt lokal tilknytning av anleggene.

Venstre stiller seg apen til en arealavgift, men vi må se det i sammenheng med andre avgifter og sørge for at de samlede rammene for næringen er sunne og gode. Andre beskatningsmetoder er at det er foreslått en avgift på fiskefôr som skal tilfalle kommunene for å sikre midler til opprydding og ved rømming. Venstre vil se dette forslaget i sammenheng med andre forslag til skattejusteringer. Dersom vi skal se nærmere på hvordan beskatningen skal fordeles, mener vi det blir feil at alt skal gar til kommunene, sier Rødningsby. Venstre ønsker, på samme måte som vi har et fungerende skattesystem for kraftproduksjon, et skattesystem som fordeler inntektene mellom kommuner og stat på en fornuftig mate.

Ønsker færre og større lokaliteter - Næringen bør få vokse, men innenfor bærekraftige rammer. Den bør fa vokse der oppdretterne selv mener det er fornuftig å drive oppdrett, men må være varsom i de områdene som ikke er utsatt for lakselusproblematikken. Vi mener ikke det er nødvendig å redusere produksjonen i noen omrader, men man må intensivere innsatsen mot lakselus, gyro og rømming, sier Rødningsby.

Kommunene bør legge til rette den videre veksten sammen med fylkeskommunen for en fornuftig restrukturering av norsk oppdrettsnæring til bedre, og også færre og større, lokasjoner.

– Mer areal bør settes av til oppdrett – Det bør settes av mer areal til oppdrett slik at de blir mer tilpasset de utfordringene som oppdrettsnæringen star overfor, sier Rødningsby.

Venstre er videre for dagens konsesjonssystem, og mener det ikke per dags dato er tid for å vurdere dette. Men det må gjøres endringer som gjør at konsesjoner gis til de beste aktorene, størrelsen på selskapet bør få mindre betydning.

Tanken på miljø og bærekraft er viktig for videre vekst – Næringen har fatt et stort publikumsproblem i forbindelse med romming og lakselus spesielt. Næringen må løse disse problemene raskt for å kunne få handlingsrom for å kunne vokse videre, mener Rødningsby.

Det er både i næringens egen interesse og i interessen til miljøet at dette loses innen få år. Man må tale noe miljopavirkning, og vurderingen må gjøres på lik linje med andre bedrifter som har en miljøpåvirkning.

Næringen skal ikke ha særkrav, men heller ikke slippe unna fordi den er inntektsbringende. All næringsvirksomhet må gjøres innenfor rammer som naturen taler. Dersom ikke næringen selv finner losninger på rommingsproblematikken og lakselusutfordringen, vil man trolig trenge nye regler som gir myndighetene større mulighet for inngripen overfor oppdrettsnæringen. A bruke store boter i fremtiden kan være et grep som har fungert i annen industri.

– Opptatt av et blomstrende næringsliv – Dersom Venstre havner i ordførerstolen i en norsk kystkommune vil vi satse spesielt på en fornuftig restrukturering av arealtilgangen til oppdrettsnæringen, sier Rødningsby. Dette hadde vart en stor fordel om næringen hadde fatt mye større muligheter og fleksibilitet til å endre lokasjoner, bade permanent og innenfor de ulike sesongene.

Venstres ordførere ser verdien av et sunt og godt næringsliv i sin kommune, og vil gjøre det som en kommune kan gjøre for å legge til rette for et blomstrende næringsliv. Venstre vil føre en politikk innenfor bærekraftige rammer, men se at det er mange fornuftige tiltak som både er bra for miljøet og som næringen selv ønsker, som det i dag ikke er mulighet for. For eksempel burde trøndelagsmodellen bli innfort permanent som en forenklingslosning som bade ville vare bra for miljøet og næringen selv.