Pål Farstad

Venstre: Vil innføre trønderlagsmodellen

I anledning stortingsvalget i september har Norsk Fiskeoppdrett snakket med de politiske partiene for å finne ut hva de tenker om havbruksnæringen. Neste ut er Venstre.

Publisert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Øyvind Sjøthun Røen og Pål Mugaas Jensen

Pål Farstad og Venstre vil innføre Trøndelagsmodellen. Foto: Venstre
Pål Farstad

Venstre ønsker seg mer fleksibilitet om man flytter merdene.

- For å få det til vil vi innføre trønderlagsmodellen, sier førstekandidat for Venstre i Møre og Romsdal, Pål Farstad.

Havbruk er en næring Venstre vil satse på

- Havbruk er en fornybarenergi som både er viktig for eksportnæringen og som har et stort ubrukt potensial – det er en av Norges fremtidsnæringer, sier Farstad.

Men Venstre ønsker å endre på rammebetingelsene for næringen.

- Ja, de bør endres. De bør endres slik at det blir mer fleksibilitet hvis du flytter merdene. Venstre vil innføre trønderlagsmodellen. Det er en forenklet saksbehandling for kurante konsesjoner. Da blir det færre offentlig instanser å forholde seg til fordi det samler forvaltningsinstansene på færre nivåer, sier han.

Tre hovedutfordringer for vekst

Farstad mener at for å sikre videre vekst er man nødt til å løse noen utfordringer.

Les de andre partienes svar:

Fremskrittspartiet

Kristelig Folkeparti

Arbeiderpartiet

Høyre

Sosialistisk Venstreparti

Miljøpartiet de Grønne

Senterpartiet

 

- Næringen står overfor tre hovedmiljøutfordringer i dag; lakseparasitter, rømning og lakselus. Vi må løse disse utfordringene for å kunne ta ut potensialet, sier han.

For å få dette til mener han man må satse på forskning.

- Ja, all forskning er viktig. Venstre ønsker imidlertid en storstilt satsning på forskning som er målrettet mot fornybare næringskilder.

- Nå utlyses grønne konsesjoner, er det en fornuftig måte å øke produksjonene?

- Ja, hvis man setter fornuftige krav til konsesjonen. For oss er økt vekst gjennom strenge miljøkrav ert virkemiddel for å ta ut potensialet i næringen. Innenfor økologisk bærekraftige rammer kan næringen vokse så mye det er mulig, mener han.

Kunnskapsbasert tilnærming

Det har i sommer vært en debatt rundt miljøgiftinnhold i laks. Bør grenseverdiene senkes fra dagens nivå?

Venstre vil innføre individmerking når det blir økonomisk mulig. Foto: Nofima.

- Vi har en kunnskapsbasert tilnærming til dette og mener derfor at de kravene som helse- og miljømyndighetene setter, de støtter vi.

Hva med individmerking av all oppdrettsfisk da?

- Når det blir praktisk økonomisk mulig. Dette er et eksempel på hva Venstre ønsker med å satse mer på forskning om fornybare resurser, sier han.

Eierskap

Venstre vil avvikle statlig eierskap og mener næringen bør legges under konkurranseregelverket når det gjelder eierskapsbegrensninger. De mener det heller ikke er noen spesiell grunn til å ha et eget regelverk for oppdrettsnæringen når det gjelder utenlandsk eierskap.

Kommunene bør få mer

Næringen bruker felles eiendom i sjøen for å produsere fisk.

- Bør næringen pålegges en arealavgift eller på annen måte beskattes så fellesskapet sitter igjen med mer enn i dag? Bør det tilfalle fellesskapet lokalt eller sentral?

- Det er kommunene som i dag tar de største miljøkostnadene ved oppdrett, så kommunene bør sitte igjen med en større andel av inntektene enn i dag. Vi har ikke tatt stilling til om det skal gjøres gjennom en arealavgift eller en fôr-avgift eller andre hensiktsmessige måter å gjøre det på, sier han.

Fettfinneklipping - merking Foto: Velmurugu Puvanendran, Nofima
Venstre vil mer tilfalle kommunene. Foto: Nofima