Verdens fangst og handel med kråkeboller

Av Siri Hamnvik Det japanske markedet for kråkeboller er avhengig av noen få aktører, spesielt USA. Chile er også viktig i dette markedet. Økningen i verdens fangst av kråkeboller har bidratt til å ekspandere det japanske markedet. Selv om det har vært en nedgang i fangstene de senere årene, er det sannsynlig at etterspørselen fortsatt vil være høy i Japan. Verdens fangstområder Historisk har det meste av verdens fangst av kråkeboller foregått i japanske havområder. Andre nasjoner har siden 80-tallet utviklet store kråkebollefiskerier tiltenkt det japanske markedet. Dette gjelder spesielt USA og Chile. Men beskatningen på verdensbasis har vært såpass hard de senere årene, at det har fått konsekvenser for bestandene. Fangstene på verdensbasis økte fra 40 000 tonn i 1980 og nådde en topp i 1995 med 109 000 tonn, men ble så redusert til 84 000 tonn i 1998 (FAO). Begrensningene av kråkebollebestander har resultert i økt fokus på oppdrett på verdensbasis. Det meste av fangstene i dag foregår i Stillehavet. Chile er den desidert største fangstnasjonen, og høster chilensk kråkebolle (Loxechinus albus). USA og Canada høster både i Atlanterhavet og Stillehavet (figur 1 og 2). Japansk fangst Fangst av kråkebolle har tradisjonelt vært av betydning for Japan, men er strengt regulert. Det fangstes en rekke arter i de japanske havområdene. Fra midten av 60-tallet til slutten av 80-tallet ble det landet mellom 20 000 og 30 000 tonn hel kråkebolle. Etter dette har fangstene blitt redusert på grunn av en rekke årskaker, spesielt i området rundt Hokkaido. Overfiske har nok bidratt til å redusere bestandene, men også forverring av habitat og sykdom kan spille en rolle, eller en kombinasjon av disse faktorene. Siden begynnelsen av 90-tallet har Japans fangst vært mellom 12 000 og 14 000 tonn. De største fangstene tas nord i Japan og Øst-Kinahavet. Med ca. 50% av landingene har Hokkaido vært det viktigste fangstområdet i Japan, men etter 1990 gikk fangstene betraktelig mer ned i dette området sammenlignet med andre områder lengere sør. På grunn av reduserte fangster har Japan satt fokus på oppdrett og oppforing av kråkeboller. Chilensk fangst På det amerikanske kontinent har det siden midten av 70-tallet vært en stor øking i fangst av kråkeboller. Chile har en lang historie på fangst av kråkeboller av arten Loxechinus albus. Chile har stått for den største øking i verdens kråkebollefangster siden en forsiktig begynnelse på 70-tallet, fram til en foreløpig topp med 54 000 tonn høstet midt på 90-tallet. I likhet med de fleste andre nasjoner reduserte de sine fangster noe på slutten av 90-tallet, selv om Chile forsøker å utvide fangstområdene sørover, spesielt i region 12. Det er ennå ikke kjent hvor lenge Chile, som verdens største produsent, kan klare å opprettholde det høye fangstnivået de har i dag. Nordamerikanske arter I Stillehavet langs kysten av USA og Canada høstes det for det meste røde kråkeboller (Strongylocentrotus franciscanus), noe grønne (Strongylocentrotus droebachiensis) og mindre mengder lilla (Strongylocentrotus purpuratus). Det meste av fangsten av røde kråkeboller foregår langs kysten av California og British Columbia. I Alaska fanges for det meste grønne kråkeboller, men også noe rød. I Washington fangstes det omtrent like mye rød som grønne kråkeboller, og i Oregon domineres fangstene av rød. Det har i tillegg vært høstet mindre mengder grønn det siste tiåret i Massachusettes og New Hampshire. Langs østkysten av USA og Canada høstes det grønne kråkeboller. I USA foregår dette fiskeriet i Maine. Fiskeriet på østkysten av Canada er størst i New Brunswick, men også betydelig utenfor Quebec og New Foundland. Canadisk fangst Canadisk fangst av kråkeboller har vært sporadisk frem mot begynnelsen av 80-tallet. Det har hovedsakelig vært fangstet kråkeboller utenfor British Columbia. Fiskeriet økte fra 986 tonn i 1983 til en topp på 14 000 tonn i 1992, grunnet utvidelse av fangstområder i nord. Etter dette har fangstene blitt redusert til i underkant av 10 000 tonn på grunn av innføring av konsesjoner, kvoter og andre reguleringer som fangststopp og minstemål. Spesielt i den nordlige delen av British Columbia har fangstene gått ned og holdt seg rimelig stabil frem mot 1998. Det er antydet at Canada kan utvide fangsten på østkysten, samtidig er det også interesse for oppdrett og oppforing av kråkeboller. Landinger i USA USA er en betydelig kråkebollenasjon, både fordi de har en betydelig egenfangst av kråkeboller og fordi de driver import og videreforedling av dette spennende produktet. Fra en topp på 90-tallet har egenfangstene gått ned i USA. Det ble først utviklet en kråkebollenæring på Stillehavssiden av USA. På vestkysten startet fangstene utenfor det sørlige California i 1971 og toppet seg med 30 000 tonn i 1989. California har således utviklet et betydelig fiskeri etter kråkeboller. I den nordlige delen av California ble fiskeriet først etablert etter 1984. De totale fangstene økte kraftig frem mot 1988, for så å bli kraftig redusert på 90-tallet. Siden 1950 og frem mot 1987 var det relativt små fangster på østkysten av USA, men på slutten av 80-tallet tok fangstene på østkysten seg opp og toppet seg i 1993 med totale landinger på 19 200 tonn. På østkysten høstes utelukkende grønn kråkebolle - den samme som vi har i Norge (Strongylocentrotus droebachiensis). Dette fisket foregår nærmest utelukkende utenfor Maine. Totalt sett har fisket gått ned, spesielt på vestkysten. Nedgangen i fiske i USA skyldes hard beskatning og påfølgende reguleringer som startet i 1988 på vestkysten og i 1994 på østkysten. Reguleringene er knyttet til sesongrestriksjoner, kvoter, konsesjoner og minstemål. Andre årsaker til at fisket har gått ned er økningen i sjøoterbestanden, som har beitet ned mye av kråkebollebestandene på vestkysten. Andre fangstnasjoner Andre nasjoner som tradisjonelt har drevet fangst av kråkeboller er spesielt Russland (tidligere Sovjet) og Sør-Korea. Begge disse nasjonene har hatt relativt store fangster av kråkeboller på midten av 80-tallet, og som i andre deler av verden har fangstene i begge landene gått kraftig tilbake på 90-tallet. Frankrike hadde en jevn fangst på mellom 200?400 tonn kråkeboller i perioden 1960?1993. Fangstene har siden dette vært marginale, under 100 tonn og import er nødvendig. Det er også en viss fangst i andre land, fra Marokko i sør via Irland til Island. Amerikansk handel med levende kråkeboller og kråkebollerogn Eksporten av kråkeboller fra USA kan, som fangsten, deles opp regionalt i øst og vest. Hovedregelen er at det eksporteres grønne kråkeboller fra østkysten av USA (Maine), og røde kråkeboller fra vestkysten av USA (noe grønne og lilla også). Kråkebolleprodukter gav i 1999 en eksportverdi på over USD 90 millioner. Hovedproduktet er kråkebollerogn eller, gonader som det kalles på fagspråket. I 1999 ble det eksportert rogn for over USD 79 millioner. Kun 10% av den amerikanske eksportverdien er fra levende kråkeboller, og har på 90-tallet ligget mellom USD 10 og 18 millioner. Eksporten av levende kråkeboller fra østkysten går hovedsakelig til det viktigste markedet, Japan. Fra vestkysten av USA har 50% av eksporten av levende kråkeboller gått via Canada. Dette har blitt noe redusert de to siste årene. Prisnivået ved eksport av levende kråkeboller har hatt ulik utvikling på øst og vestkysten. Prisen på grønne kråkeboller fra østkysten har hatt en positiv økning fra US$ 2,50 per kilo i gjennomsnitt i 1991 til US$ 5,70 i 1999. Dette er den kråkebollen som japanske importører benchmarker den norske kråkebollen mot. På vestkysten derimot, har man opplevd at prisen på røde kråkeboller sank frem mot 1996 for så stabilisere seg mellom 7?8 dollar per kilo (Gj.snitt dollarkurs 1999: 1 US$ = 7,79 NOK). USA har en betydelig videreforedling av kråkeboller, for det meste fersk kråkebollerogn. Det meste av rogna eksporteres til Japan, men de siste årene har det vært noe eksport til andre land (10 % i 1999). På grunn av reduserte fangster i USA etter 1994 har det også vært en nedgang i eksport av rogn. Videreforedling av rogna foregår enten maskinelt, eller med billig meksikansk arbeidskraft. Den ferske rogna («uni» på japansk) blir så plassert i «trays» (plastikk- eller trebrett) som vanligvis inneholder mellom 150 og 350 gram. Det produseres også mindre pakninger. Mindre mengder saltet eller fryst rogn eksporteres også fra USA. Mens prisnivået på kråkebollerogn fra vestkysten (røde kråkeboller) har holdt seg rimelig stabilt de siste ti årene rundt USD 25?29 per kilo, har prisnivået på rogn fra grønne kråkeboller fra østkysten økt betraktelig i samme periode til ca. USD 40?45. Prisnivået på rogn fra østkysten ser ut til å ha stabilisert seg etter 1994. ( Gj.snitt dollarkurs 1999: 1 US$ = 7,79 NOK) Eksporten av levende kråkeboller og kråkebollerogn er sterkt preget av sesonger. Tiden når gonadene er på sitt beste rundt jul gir helt klare topper i eksporten. Spesielt østkysten viser klarere sesongsvingninger sammenlignet med vestkysten. Dette kan ha en sammenheng med at det foregår en utjevning og stabil produksjon på grunn av betydelig import av kråkebollerogn til vestkysten fra Chile (som har en motsatt fangstsesong enn USA). Importen av rogn stammer i all hovedsak fra Chile, som utgjorde 73 % i 1999. Men det er også noe import til USA fra Mexico (20 %) og Canada (6 %). Vestkysten av USA står for mesteparten av importen av rogn. Østkysten importerer i underkant av 100 tonn årlig fra både Chile og Canada. Importen av rogn fra Chile til USA har gjennomsnittlig hatt en pris i underkant av US$ 20 per kilo de siste seks årene. Japansk import av fersk rogn Det japanske markedet for kråkeboller viser klare sesongsvingninger og topper seg i desember. Japansk import av enkelte typer sjømat øker rundt årsskiftet, og da spesielt høyverdi-produkter som f.eks kongekrabbe og kråkeboller (figur3). I vinterhalvåret er importen fra USA og Canada størst, mens importen fra Chile, Sør-Korea og Kina er relativt større i sommerhalvåret sammenlignet med resten av året. Kina og Sør-Korea er omtrent like store leverandører av kråkebollerogn til det japanske markedet. Importpriser på fersk rogn til Japan I motsetning til i mange andre markeder øker prisnivået på kråkeboller i den perioden hvor volumet øker, spesielt gjelder dette kråkebolleprodukter fra Sør-Korea, USA og Canada. Det generelle prisnivået på alle kråkeboller er lavere om sommeren, noe den Chilenske kråkebollen har en stor del av skylden for. Prisnivået på chilenske kråkeboller er relativt lavt med mellom 3700 og 4000 yen (figur 4). Importprisene fra USA er bedre, og kurven viser en snittpris som gjelder all fersk kråkebollerogn (rød og grønn). Kurven illustrerer at prisene varierer gjennom sesongen. Prisen på chilenske kråkeboller ligger generelt lavere i pris sammenlignet med nordamerikansk kråkebollerogn gjennom hele året. Importprisene fra Kina har mindre variasjon gjennom sesongen sammenlignet med Sør-Korea. Prisene ved import fra Sør-Korea varierer fra 10 000 yen per kilo rundt årsskiftet, til 5000 yen per kilo om sommeren. Prisnivået på japansk kråkebollerogn er gjennomgående høyere enn andre lands. Fryst, tørket og saltet rogn Importen av fryst kråkebollerogn kommer hovedsakelig fra Chile, men også noe fra Canada, USA og Nord-Korea. Gjennomsnittlig ligger fryst kråkebollerogn fra Chile på ca. 2000 yen per kilo. Dette er høyere enn de andre nasjonenes produkter. Tørket og saltet rogn kommer hovedsakelig fra Nord- og Sør Korea. Generelt sett er kråkebolleprodukter fra Nord- Korea av varierende kvalitet. Prisen på tørket/saltet kråkebollerogn fra Sør-Korea ligger på mellom 3000 - 4000 yen per kilo, mens saltet/tørket rogn fra Nord-Korea ligger på mellom 500 og 1500 yen per kilo. I neste nummer vil vi gi mer detaljer om det japanske markedet.