Verdensnyhet fra PHARMAQ
PHARMAQ (tidligere Alpharmas fiskehelsedivisjon) presenterer denne uken en verdensnyhet på fiskevirus-fronten i Japan. De har isolert et virus som gir histologiske forandringer typiske for sykdommen ?Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos Atlantisk laks? (HSMB).
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse hos Atlantisk laks (HSMB) koster oppdrettsnæringen på Vestlandet millioner. Virussykdommen som er spesielt utbredt i Møre og Romsdal, men har vært påvist fra Vest Agder til Meløy i Nordland, har hatt en økende frekvens siden påvisningen i 1999. Kongtorp på Veterinærinstituttet i Oslo nevner at hele 68 utbrudd ble registrert i 2003 hvorav 43 i Møre og Romsdal. Dette er en økning fra 2002 hvor det ble registrert utbrudd ved 41 anlegg, sier Jan Oppen Berntsen PHARMAQ AS.
Han sier PHARMAQ nå kan som første selskap rapportere at de har isolert et virus og dyrket frem et virus som gir histologiske forandringer typiske for HSMB i smitteforsøk med Atlantisk laks. Forsøkene viser at både direkte smittet fisk og frisk fisk som går sammen med syk fisk blir syk og kan gis diagnosen HSMB.
Forskerne Trygve Meum Eliassen og Inge Tom Solbakk er de som har jobbet med virusisoleringen ved PHARMAQs laboratorier i Oslo. Trygve M. Eliassen presenterer resultatene denne uken under det sjette ISVLV (International Symposium on Viruses of Lower Vertbrates) som avholdes i Japan.
- Det å kunne dyrke frem HSMB-viruset i cellekulturer gir gode forhåpninger til at det skal være mulig å produsere en effektiv vaksine til Atlantisk laks, sier forsker, Trygve Meum Eliassen.
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse er ikke registrert i andre land, men det er en mistanke om at den finnes. Sykdomsutbruddene som er registrert i Norge har gitt dødelighet opp mot 20 % av populasjonen og utbruddene er noen ganger svært langvarige, opp mot 6 måneder. Vanligvis ligger dødeligheten ved utbrudd på 5 – 10 % og varer en til to måneder.
- Oppdrettere som PHARMAQ har vært i kontakt med kan fortelle at HSMB er noe de virkelig sliter med og at det i spesielle regioner er den langt alvorligste sykdommen som det i dag ikke kan vaksineres eller behandles mot. Arild Kjerstad, fiskehelsebiolog i Havbrukstjenesten AS som først beskrev sykdommen i 1999, rapporterte i bladet Fiskehelse, Nr 1 2002 at overraskende store andeler (opptil 100 %) av tilsynelatende frisk fisk i berørte mærder viste seg å ha inflammasjoner i hjerte- og rød skjelettmuskulatur, sier Jan Oppen Berntsen PHARMAQ.