VERDIER FRA HAVET

Verdier fra havet - Norges framtid. Har du hørt det før? Dette er faktisk Fiskeridepartementets visjon, formulert i departementets strategiplan av oktober forrige år. En god visjon skal skape entusiasme og arbeidsglede, men den skal også være realistisk og troverdig som fremtidsbilde. I Fiskeridepartementet tror vi på vår visjon, og vi gleder oss over at stadig flere mennesker synes å gjøre det samme, enten de er forskere, politikere, byråkrater eller rett og slett Ola og Kari Hvermannsen. Det at mange nok tror er viktig. Tro kan jo «flytte bjerge» som vi vet, og i alle fall er tro en forutsetning for penger. Penger til finansiering av nødvendig forskning og utvikling, og penger til investeringer med stor eller mindre risiko i nytt eller mer kjent terreng. Så tro og penger er viktige forutsetninger for realisering av denne visjonen. Men det er mer. Kunnskap må ikke bare utvikles, den må spres og taes i bruk. Det krever et godt mottaksapparat i næringen, det krever gode undervisningsinstitusjoner og ikke minst at unge mennesker føler tilbudet av attraktive arbeidsplasser tilstrekkelig. Arealer er også i ferd med å bli et knapt gode. Kommuner og fylkeskommuner har og vil ha et særlig ansvar for å legge til rette for utvikling av fremtidens havbruk. Det er mange som ønsker å problematisere og skape konflikter rundt de vekstmuligheter for havbruk som er beskrevet. Noen av disse konfliktene vil være reelle og må taes på alvor. Avveininger må gjøres, men havbruksnæringen har selv et ansvar for å gjøre seg attraktiv for lokale og regionale myndigheter på en slik måte at den blir ønsket velkommen til stadig nye områder. Fiskeridepartementet og øvrige sentrale myndigheter har som sitt hovedansvar å skape gode rammebetingelser for næringen. Vi sier at vi vil utvikle oss fra å ha vært et næringsreguleringsdepartement til å bli et næringsutviklingsdepartement. Forvaltningen skal bli en tilretteleggende forvaltning, og fiskeriministeren har uttalt: «Vi må ha som mål å skape verdens beste rammebetingelser for havbruk.» Da vil vi kunne styrke og utnytte våre naturgitte fortrinn best mulig. Det kan være mange meninger om hva som er de beste eller riktige rammebetingelser for næringsutvikling. Det er også slik at kortsiktige og langsiktige interesser og hensyn kan stå mot hverandre. Derfor vil det, selv med enighet om utsagn av typen «verdens beste», være rom for mye både politisk og ren næringsintern diskusjon om hva som er de rette veivalgene. Men likevel, næringens eget ansvar for tydeliggjøring av hvor skoen til en hver tid trykker, blir ikke mindre enn før, snarere tvert i mot. Jeg tror det er mye arbeid å gjøre før vi skjønner og er villige til å ta inn over oss hva den internasjonale utvikling betyr for fremtidig næringsutvikling her hjemme. Globaliseringsprosessen, på godt og vondt, skaper stadig endringer i de internasjonale rammebetingelser næringen må tilpasse seg. Stadig flere av de krav og vilkår den må forholde seg til settes ute - av konsumenter, kunder, andre lands myndigheter, eller gjennom store internasjonale prosesser. Ordet marked har mange dimensjoner. Det er en svært viktig oppgave for Fiskeridepartementet å følge med og å arbeide i relevante internasjonale fora. Verdiene fra havet skapes ikke av seg selv - et fruktbart samspill mellom næringsutøvere, investorer, utdannings -og forskningsmiljøer og myndigheter er en forutsetning. Vi burde ligge «godt an» i Norge for at dagens visjon kan bli virkelighet om noen 10-talls år.