Verdiskaping gjennom bærekraftig bruk

Pål Mugaas Jensen

Etablering strømkatalog, bedre lusebekjempelse og utredning av konkurransen om kystarealene er noen av temaene direktoratet har kommet med i sitt høringsinnspill.

Hav21 er en Norges forskningsråd nye forskningsstrategi for å fremme god forvaltning av det marine miljøet, og næringsutvikling basert på bærekraftige forvaltningsprinsipper. Hav21 skal peke på hvilke utfordringer og muligheter marin sektor står overfor og hvor det trengs ny kunnskap for å finne gode løsninger.

Fristen for innspill til den nye strategien er 1. mars.

Fiskeridirektoratet kom med sine innspill i går.

Under er gjengitt de punktene som omhandler havbruk

Les hele høringsinnspillet fra Fiskeridirektoratet her

Strømkatalog - Vi trenger en strømkatalog for kystsonen for å kunne modellere spredning av utslipp fra akvakulturanlegg og fra forurensingskilder som for eksempel oljeutslipp. Slike modellverktøy vil være sentrale for å finne regional bæreevne og optimale lokalitetsstrukturer for akvakultur.

Oppdrettslokaliteters produksjonspotensial - Vi trenger forskning for å styrke kunnskapen om lokalitetenes produksjonspotensial for oppdrettsaktivitet under optimale forhold med hensyn til effekter av utslipp, fiskevelferd, tilvekst og miljøvennlig utnyttelse av forråstoffer. Vi trenger gode metoder med hensiktsmessige måleparametere og målepunkter (hva en skal måle, hvor, og etter hvilke metoder), samt anbefalte grenseverdier på kort og lang sikt. Formålet er å styrke det faglige grunnlaget for utvikling av gode forvaltningsregler for næringen hvor virksomheten drives innenfor dokumenterbare og bærekraftige rammer.

Fiskevelferd - Oppdrettsfisk er blitt vårt viktigste husdyr, og vi trenger mer kunnskap om målbare velferdskriterier som grunnlag for fastsettelse av en rasjonell standard for god fiskevelferd i oppdrettsanlegg.

Lus og sykdomsbekjempelse - Lakselus er en av de største utfordringene for utviklingen av en bærekraftig norsk oppdrettsnæring. Det er behov for utvikling av nye og miljøvennlige metoder for forebygging av luseinfeksjoner. Av hensyn til villfiskpopulasjonene er det behov for nye, miljøriktige og effektive måter å avluse infisert fisk på, og i et lengre perspektiv må utvikling av en vaksine mot lakselus være et prioritert mål. Fiskesykdommer utgjør den viktigste tapsfaktoren i næringen, og det er et stort behov for å øke innsatsen for å utvikle ny kunnskap på dette området.

Rømming - Rømming er en av hovedutfordringene for norsk oppdrettsnæring. Forskning for utvikling av oppdrettsfisk som ikke påvirker villfiskbestandene negativt (genetisk eller adferdsmessig) er derfor en prioritert oppgave (steril fisk). Det er behov for forskning som kan gi mer kunnskap om den skade rømt oppdrettsfisk påfører miljøet, og på utvikling av effektive avbøtende tiltak. Videre er det behov for utvikling av utstyr som varsler om rømming, og metoder som kan forhindre at rømt oppdrettsfisk når frem til gyteplassene. Det er også behov for utvikling av utstyr for effektiv gjenfangst av rømt oppdrettsfisk.

Andre effekter av oppdrett på det ytre miljø - Forvaltningen trenger mer kunnskap om mulige effekter av lokalisering av oppdrettsanlegg i eller ved gytefelt, i vandringsruter, eller i oppvekstområder for villfisk.

Teknologiutvikling oppdrett - Det er behov for økt forskningsinnsats for å gjøre oppdrettsanleggene sikrere og mer robuste mot skader, rømming og havari. Det er også behov for utvikling av arealeffektive systemer for oppankring og fortøyning av oppdrettsanlegg som kan gi reduserte arealbeslag. Vi trenger forskning og utvikling av nye konkurransedyktige anleggskonsepter og driftsmodeller som kan bidra til å utvikle næringen i en bærekraftig retning. Videre trengs det utvikling av ny teknologi i landanleggene for bedre utnyttelse av ferskvannsressursene i settefiskproduksjonen, og tekniske løsninger for å redusere risiko for at fisk rømmer fra slike anlegg.

Konkurrerende bruk av hav og kystområder - Vi har utfordringer knyttet til arealplanlegging i sjø og til muligheten for bedre sameksistens mellom ulike næringer. Vi trenger mer kunnskap om hvordan fiskeri‐ og havbruksvirksomhet kan drives i samme område innenfor bærekraftige og gjensidig akseptable rammer.

Følgeforskning - Vi kan ha behov for juridisk, ressursøkonomisk og annen samfunnsfaglig følgeforskning på ovennevnte problemstillinger der dette måtte være relevant.