Verftsnæringen venter på Gabrielsen

Norske Skipsverft la vekt på å ikke være syteklubb da de nylig avviklet årsmøtet i Bergen. Foreningen som organiserer 31 medlemsbedrifter med til sammen 2.144 ansatte, sendte før jul et brev til næringsminister Ansgar Gabrielsen med forslag til en tiltaksplan for å motvirke den forestående krisen i bransjen. Ennå har verken statsråden eller hans nærmeste politiske medarbeidere klart å komme opp med noe i nærheten av et svar på forslagene. - Politisk vissvass Representanten fra en av medlemsbedriftene la ikke fingrene i mellom da han overfor Fiskeriteknisk fagblad karakteriserte innlegget fra statssekretær Oluf Ulseth på møtet: - Så lenge politikerne får snakke i generelle vendinger, kan de holde på i det uendelige. Når de utfordres til å bli konkrete, løper de og gjemmer seg, kommenterte han oppgitt. For det var ikke mye forsamlingen fikk ut av Ulseth utover: «?dette skal jeg ta med meg tilbake». «?ja, dette var interessant?». - Det er begrenset hvor lenge vi gidder å høre på slikt politisk vissvass, sa en av tilhørerne. Mangler 2?4 milliarder kroner Bakgrunnen for at Norsk Skipsverft sammen med TBL Skip sendte brevet til Ansgar Gabrielsen var den skremmende ordreutviklingen i verftsindustrien. I 2002 ble det inngått kontrakter for rundt 4 milliarder kroner. Kapasiteten i norsk verftsindustri ligger et sted mellom 8-12 milliarder kroner. I tillegg ble det i 2000 inngått kontrakter som først ble offentliggjort i 2002, for rundt 2,2 milliarder kroner. Til sammen ble det altså inngått kontrakter for bransjen på 6,2 milliarder kroner. Inngangen til 2003 viser at denne utviklingen fortsetter. Det som imidlertid er meget dramatisk er ordresituasjonen etter 2003. Bare fire verft i Norge har ordrer som strekker seg inn i 2004. Ifølge administrasjonsleder i Norsk Skipsverft, Birger Skår, er det her den virkelige dramatikken ligger. Han frykter masseoppsigelser hvis myndighetene ikke gjør noe aktivt. - Om det skulle bli god ordreinngang i morgen den dag, er det ikke til å unngå at verftsindustrien kommer til å slite fryktelig de kommende to årene, sier han. Bygging av riksveiferger I brevet til næringsministeren peker verftsorganisasjonene på en rekke forhold som kan bidra til å gjøre situasjonen lettere. Ett av forslagene er at myndighetene øker utskiftningstakten av riksveifergene. Dette kan gjøres ved at fergerederiene får utvidede garantier for 2. prioritetslån fra myndighetene. Effekten av dette vil bli en nyere fergeflåte, sikrere ferger og mer miljøvennlige ferger. - Vi har sett en del uheldige sider ved at fergerederiene har gått til utlandet med nybyggingsoppdrag og håper at dette kan unngås i fremtiden, sier Birger Skår. Etter hans mening legges det for lite vekt på drifts- og vedlikeholdskostnader, mens det fokuseres i altfor stor grad på laveste tilbud. I lengden kan det vise seg at det ikke alltid lønner seg å velge det billigste tilbudet, mener han. Kystflåten Fraktebåtene som trafikkerer norskekysten er blant de eldste i verden. Gjennomsnittsalderen er beregnet til 29 år, hvilket i internasjonal sammenheng er en høy alder. Her ser Norske Skipsverft og TBL Skip et stort behov for fornying. Problemet er at frakteflåten ikke er spesielt lønnsom, og investeringsevnen er dermed ikke påtrengende stor. Men med litt hjelp fra offentlige myndigheter er det mulig å utrette mye, mener organisasjonene, som i brevet peker på at denne flåtegruppen er i ferd med å «råtne på rot». - Igjen snakker vi om finansieringsordninger som gjør det mulig for denne flåtegruppen å fornye seg, sier Birger Skår. Han peker også på det faktum at det spanske verftet Izar som fikk fregattkontraktene har forpliktet seg til omfattende gjenkjøpsavtaler med norske leverandører. Både Norske Skipsverft og TBL Skip er redde for at dette er ordninger som renner ut i sanden dersom ikke myndighetene er påpasselige med å følge opp intensjonene i avtalen. Mager trøst Til alle forslagene som kom frem under møtet i Bergen, og som har blitt fremsatt i brevs form direkte til næringsministeren, har bransjen ennå ikke fått konkrete signaler tilbake. Statssekretær Ulseth sa at det ikke er aktuelt fra regjeringens side å bruke mye. - Nå trenger vi ikke flere ord. Nå trenger vi handling, var Birger Skårs sluttappell til statssekretær Oluf Ulseth.