Vet mer om fisken enn om fiskeren

Det er utført lite forskning omkring fiskeflåtens fangstatferd og hvordan denne styres, og det er noe av bakgrunnen for prosjektet "Markedsbaserte høstingsstrategier" som ble satt i gang for tre år siden. - Dette forskningsprosjektet skal bidra til at myndighetene og fiskerinæringa får et bedre verktøy for å forstå hva som styrer atferden i fiskeflåten, og dermed hvordan fiskeriene kan innrettes for å skape størst mulige verdier. Her blir utgangspunktet forbrukernes behov og mulighetene for å utnytte konkurransefortrinnene til norsk fisk, sier seniorforsker Bent Dreyer, som har ledet prosjektet. - Hvorfor er det så vanskelig å styre fiskeriene slik at fiskeressursene utnyttes optimalt? - Det henger dels sammen med at det er effektivitet, størst mulig volum og lavest mulig kostnad per produsert enhet som har vært vektlagt innenfor flåte og fiskeindustri. Når fisken er på land har en laget ulike produkter ut fra de mulighetene som råstoffet har gitt, og til sist solgt disse der det har vært mulig å få avsetning. Samtidig består fiskerinæringa av mange ulike typer fiskerier, fartøy og bedrifter med ulike behov for arter og størrelser av fisk. Videre er det noen faktorer som vi ikke har kontroll over; slik som klima, fiskens vandringsmønster og biologi – som blant annet innebærer at den har ulik kvalitet i forskjellige sesonger og i ulike geografiske områder. Disse og flere andre faktorer gjør det vanskelig å styre fiskeriene. Til tross for at forvaltning og reguleringer av fiskeriene er komplisert, er Norge langt framme på dette området internasjonalt. - Men fordi kvotene ikke vil øke i framtida, er det viktig å finne ut hvordan vi kan utnytte fiskeressursene enda bedre, slik at de gir størst mulig verdi, påpeker Dreyer.