Vil at norsk laks forblir fri for antibiotika

I gårsdagens Aftenposten skriver Anne I. Myhr og Lise Nordgaard fra GenØk Senter for biosikkerhet, Sissel Rogne fra Bioteknologinemda og Ørjan Olsvik fra Universitetet i Tromsø, en artikkel rundt antibiotikaresistens og genmodifisering i lakseproduksjonen. Deler av artikkelen er gjengitt under.

Planteråvarer benyttes i økende grad i fôr til laks, og planter som soya og mais har blitt en viktig kilde til proteiner i fôret. I 2012 var rundt 80 prosent av all dyrket soya genmodifisert.

Antibiotikaresistensgener kobles til de nye genene for lettere å kunne selektere fram planter som inneholder de nye kombinasjonene. Men antibiotikaresistensgenene følger med, og vil fortsette å være en del av planten. Disse genene kan vandre tilbake til bakterier, som da vil bli resistente mot antibiotika.

Det enorme volumet genmodifiserte planter utgjør, betyr at de kan gi en potensiell risiko for økt resistens i verdens fôr og matproduksjon.

Bruk av antibiotika i oppdrettsnæringen

I Norge ble det i 1987 brukt mer antibiotika til behandling av infeksjonssykdommer hos laks, enn det som ble brukt på mennesker og varmblodige dyr til sammen. Nærmere 1 gram antibiotika ble brukt for å produsere 1 kilo laks og ørret. Etter satsing på forskning, hygiene og gode vaksiner, kan næringen i dag med stolthet vise at forbruket er minimalt. Det er redusert med 1000 ganger til ca. 0,001 gram pr kilo laks!.

Allerede i 1999 oppfordret Den britiske legeforening til forbud mot bruk av antibiotikaresistensgener i genmodifiserte planter. Dette på grunn av risikoen for en eventuell spredning av disse genene til bakterier hos mennesker. 

EUs mattrygghetsorgan, EFSA, påpeker viktigheten av å fase ut bruken av markørgen som koder for antibiotikaresistens, på grunn av den potensielle negative effekten disse genene kan ha på miljø og helse. Allikevel ønsker EFSA å beholde muligheten til å kunne vurdere GM plantene ut fra hvilken type resistensgen som er satt inn.

Det er imidlertid en stor uenighet om disse gir økt sannsynlighet for resistens mot antibiotika som ansees viktig for human- og veterinærmedisin. Siden vi ikke vet hvilke antibiotika som er viktige i hvilke land i fremtiden, er dette en meget tvilsom strategi

I økende grad ser vi en bekymringsfull forekomst av resistente bakterier i vann, mat, fôr, dyr og fugler som kan smitte oss, eller overføre sine resistensegenskaper til våre bakterier. GM planter med antibiotikaresistensgener kan være en økologisk og medisinsk utfordring, når de først er satt ut vil de kunne være der i utallige år. Vårt nasjonale forbud mot slike planter og planteprodukter, kombinert med en restriktiv bruk av antibiotika er prisverdig og forutseende, og bør så langt det er mulig håndheves i både mat, fôr og husdyrbruk.

Norsk akvakulturnæring har høstet internasjonal anerkjennelse for nesten å ha eliminert bruken av antibiotika. Tilgang på naturlige råstoffer eller Genmodifseringen uten antibiotikaresisten til fiskefôr er i dag så god at det ikke burde være nødvendig for produsentene å benytte de genmodifiserte variantene med antibiotikaresistens gener. Dispensasjonen de har fått er likevel forståelig, ut i fra næringens ståsted.

Akvakulturnæringen har til nå ikke benyttet denne muligheten til å bruke genmodifisert fôr med antibiotikaresistente gener. Norsk laks er derfor fremdeles verdensledende innen industriell matproduksjon, uten behov for å belaste den livsviktige medisingruppen som antibiotika fortsatt er.