Vil forvalte laksen bedre i Tanavassdraget
- Tidligere kunne man skylde på uforstand når laksen ble forvaltet dårlig. Nå fins det ikke lengre en unnskyldning for å la være å ta nødvendige grep, sier forsker Morten Falkegård, ved Norsk institutt for naturforskning (Nina).
Denne artikkelen er tre år eller eldre.
Han har sammen med flere andre norske og finske forskere kartlagt alle laksebestandene i Tanavassdraget. Det har ifølge Falkegård vært en omfattende oppgave.
Tanavassdraget er et av verdens største laksevassdrag, som i de beste årene har hatt en elvefangst på rundt 250 tonn fisk. De siste tiårene har det imidlertid vært betraktelig mindre gyteaktivitet i flere viktige elver i vassdraget. Det har også vært nedgang i fiske. Den svakeste registrerte sesongen var i 2009, med en totalfangst på bare 63,5 tonn.
– Dette er symptomer på en utvikling vi er nødt til å ta på alvor. Enda er det tid til å reparere, men hvis vi ikke reagerer er veien kort til uopprettelig skade, sier Morten Falkegård på Ninas hjemmesider.
Forskeren sier at det i hovedsak to faktorer som forklarer den negative trenden; Lavere overlevelse i havet og lang vandringsvei som gir høy samlet beskatning på laksen.Falkegård legger ikke skjul på at temperatur og vannføring vil gjøre at elvas kapasitet varierer mellom år. Han mener likevel at gytebestandsmålene er et godt forvaltningsverktøy.
– Vi må akseptere at det alltid er en viss usikkerhet. En viss variasjon er dessuten bakt inn og tatt hensyn til i statusvurderingen vi har lagd nå.
Han legger til at mange fiskere antagelig vil slite med å forstå at det går nedover med laksen i vassdraget.
– Fisket må enkelte steder reguleres betydelig ned. Da kommer konflikten mellom menneskenes ønsker og laksebestandens behov. Det kan bli vanskelig å håndtere for forvaltningen.
Han sier det er viktig å huske på at fiskerne vil få en kjempegevinst i form av godt fiske, når gytebestandsmålene er nådd.
– Det er helt riktig at bestandene svinger, men det kan ikke være en unnskyldning for å la være å endre forvaltningen. Fiske har dessuten bidratt til å forsterke svingningene, siden for mye laks har blitt fanget i de dårlige årene, avslutter forskeren.