Vil ha mer laks og mindre vannkraft

EUs vanndirektiv kan gi nedbygging av vannkraft for å få penere natur og mer villaks i elvene. NVE har plukket ut 50 vassdrag der kraftproduksjonen bør reduseres. Det kan koste milliarder.

Publisert Sist oppdatert

Denne artikkelen er tre år eller eldre.

Neste år skal det vedtas regionale tiltaksplaner for vannkraft som så skal iverksettes innen tre år. Bakgrunnen er EUs vanndirektiv, som ble innført i Norge i 2006, men som for første gang vil gi store konsekvenser, skriver Dagens Næringsliv.

Sigrid Hjørnegård. Foto: Foto: Thomas Winje Øijord / Regjeringen

Nå roper Energi Norge varsko, NHO-foreningen representerer kraftselskapene som produserer 99 prosent av kraftproduksjonen i Norge.

– Det kan hende det er riktig å erstatte eksisterende vannkraft med nye vindmøller ved kysten. Men man må vite at når man tar ut kraftproduksjon ett sted, må den erstattes et annet sted. Det har en kostnad, og det må vi være bevisst på, sier Sigrid Hjørnegård, direktør for fornybar energi, klima og miljø i Energi Norge til DN i dag.

Miljødirektoratet og Norges vassdrags- og energidirektorat har analysert 187 vassdrag og pekt ut 50 av disse som topprioriterte, hvor de mener at vannføringen bør økes for å få mer fisk, bedre landskap og friluftsliv. Miljøgevinsten ved å øke vannet i disse veier mer enn krafttapet, mener NVE og Miljødirektoratet.

NVE har anslått at krafttapet for tiltakene det har pekt ut som topp prioriterte vil ha en kostnad på mellom åtte og tolv milliarder kroner i form av inntektstap for kraftselskapene. Skal også de lavere prioriterte tiltakene gjennomføres, kan totalregningen ende på 25 milliarder kroner.

– Mindre kraftproduksjon gir inntektstap for kraftselskapene, men regningen for å erstatte eksisterende regulerbar kraft med vind- eller småkraft, eventuelt gasskraft, må til sist betales av alle kraftbrukerne i Norge, sier Hjørnegård.

Utbyggingen av vassdrag har historisk ført til at 50 fiskebestander er truet eller har gått tapt, hvorav 34 laksebestander. Elvemusling, ål og edelkreps er eksempler på arter som er utrydningstruet i stor grad som følge av vassdragsregulering.

– Alle bransjer må tilpasse seg miljøkrav i dag. Alle kan påberope seg store tap som følge av slike krav. Her er det snakk om gamle konsesjoner som ble gitt for flere tiår siden da det ikke fantes miljøkrav. Det ble gjort store naturinngrep og blant annet ble mange elver lagt tørre. Det ville ikke skjedd i dag, sier Oddvin Lund, fagsjef for naturforvaltning i Den Norske Turistforening.